search expand

Durham Anthropology Journal: How “post-socialist” is Eastern Europe?

“Beyond postsocialism? Creativity, moral resistance and change in the corners of Eurasia” is the title of the new issue of Durham Anthropology Journal.

The authors want to give us alternative views on so called postsocialist societies.

Postsocialist studies, David Henig explains in his editorial, have been dominated by Western perspectives (the East as the “Other”) and also by discourses of capitalist “triumphalism” (from socialism or dictatorship to liberal democracy, from plan to market economy).

The reality is different. Anthropologists have found important continuities between socialist and post-socialist eras.

Míriam Torrens has been on fieldwork in rural Romania. Instead of postsocialism or new capitalism”, she writes, “what we find in these communities is the prevailing picture of a traditional peasanthood with some ‘innovations’”:

(B)oth socialist and liberal economists (…) have failed in taking into account the strength – and the reasons for this strength – of social institutions such as the family and the community, their customary law and the broad impact of communal and cooperative action.

Durham Anthropology Journal is an open access journal

>> download / overview over all articles in the new issue

"Beyond postsocialism? Creativity, moral resistance and change in the corners of Eurasia" is the title of the new issue of Durham Anthropology Journal.

The authors want to give us alternative views on so called postsocialist societies.

Postsocialist studies, David Henig…

Read more

Weder Zeit noch Geld für Medienarbeit

Mehr Ethnologie in den Medien durch Pressekonferenzen, Newsletter oder ein eigenes Pressereferat? Ja sicher, doch für Öffentlichkeitsarbeit hat niemand Zeit: „Wer soll das machen? Wir kriechen ja ohnehin schon am Boden“, sagte Werner Zips, Professor am Institut für Kultur- und Sozialanthropologie (KSA) in Wien bei den alljährlichen Tage der KSA, meldet der Blog Teilnehmende Medienbeobachtung.

Finanzielle Mittel, so Zips weiter, seien durch die „Krise des Wissenschaftsbetriebs“ nirgendswo herzubekommen. Ausserdem werde Medienarbeit nicht belohnt. In der Beurteilung der Arbeit von WissenschafterInnen spiele es keine Rolle, ob Wissenschaft an die Öffentlichkeit kommuniziert wird: Symbolisches Kapital erwerbe man nur über die Publikation in Fachjournalen. Das Institut selbst könne diesen Zeitaufwand nicht leisten. Die Initiative von Wissenschaftlern, Absolventinnen und Studierenden sei gefragt.

Valentine Auer, KSA-Studierende und Redakteurin der Zeitschrift Paradigmata (früher Die Maske) wiedersprach: „Die Studierenden können nicht alles machen!“ Auch sie würden bereits „am Boden kriechen“.

Dabei sind die Studierenden bereits sehr aktiv. Auf der Diskussion wurden auch diverse Medieninitiativen der Wiener vorgestellt: Der Blog Teilnehmende Medienbeobachtung, die neue Zeitschrift Paradigmata (hervorgegangen aus der Maske) sowie den Podcast Talking Anthropology.

>> mehr bei Teilnehmende Medienbeobachtung

>> Podcast zu den KSA-Tagen (leider ein unbearbeiteter Live-Bericht)

Uebrigens: Da es nun die Maske nicht mehr gibt, kann man nun fruehere Ausgaben gratis als pdf herunterladen. Vielleicht wird die neue Zeitschrift – Paradigmata – ja als Open Access Zeitschrift erscheinen und damit bessere Oeffentlichkeitsarbeit leisten als eine Papierzeitschrift?

SIEHE AUCH:

Michael Schönhuth: Mehr Interesse für eine öffentliche Ethnologie?

Populärethnologie von Christoph Antweiler: Heimat Mensch. Was uns alle verbindet

Looking back at 10 years Public Anthropology online

Ethnologie und Oeffentlichkeit II: Das ambitioese Projekt der Muenchner Ethnologiestudierenden

Nancy Scheper-Hughes: Public anthropology through collaboration with journalists

Marianne Gullestad and How to be a public intellectual

“Discuss politics!” – How anthropologists in Indonesia engage with the public

More and more anthropologists, but they’re absent from public debates – “Engaging Anthropology” (1)

Blogging and Public Anthropology: When free speech costs a career

Envisioning a More Public Anthropology: An Interview with Fredrik Barth

Bildungsstreik: Seminar für Ethnologie in Halle besetzt

Rettungsaktion gestartet: Kulturanthropologie / Volkskunde an der Uni Bonn wird geschlossen?

Weiterhin Hungerlöhne an den Unis: Ethnologe fühlt sich ausgebeutet

Exzellenzinitiative bedroht Geisteswissenschaften

Protestblog und Bilder: Kollaps des Instituts für Sozialanthropologie in Wien

Mehr Ethnologie in den Medien durch Pressekonferenzen, Newsletter oder ein eigenes Pressereferat? Ja sicher, doch für Öffentlichkeitsarbeit hat niemand Zeit: „Wer soll das machen? Wir kriechen ja ohnehin schon am Boden“, sagte Werner Zips, Professor am Institut für Kultur-…

Read more

Da danske kvinner gikk med burka og radikale norske kvinner med skaut

“Hodeplagg er obligatorisk”, skrev VG i sine 10 bud for bunadsbruk for fire år siden. Imorgen, på 17.mai, vil vi igjen se et utvalg av det utrolige mangfold av av norske skaut og luer.

Noen av dem er også representert i boka “Hodeplagg – Mer enn noe på hodet” av Hill-Aina Steffenach. Her gir den tidligere lederen i bunadsrådet i Norsk Ungdomslag (alle med hodeplagg på bildet!) en fin innføring i hodeplaggenes verden.

Vi leser hun var irritert over hijabdebatten: Hvorfor handler debattene alltid om kvinner, hijab og undertrykkelse? Hvorfor snakker man aldri om sikhenes turban eller gamle norske tradisjoner? “Jeg husker selv at mange damer gikk med tørkle eller skaut som vi kalte det, da jeg var barn hjemme i Svolvær”, skriver hun.

Boka er ingen akademisk avhandling. Heldigvis kanskje. Istedenfor fotnoter får vi mange bilder, blant annet også dette sørgeskjørtet fra Samsø i Danmark som minner om en burka (Foto: Nationalmuseet, København). Hvor mye av ansiktet som ble skjult, var avhenging av hvem som var død. Fargene i drakten symboliserte graden av sorg: En begynte med svart, gikk etterhvert over til blått og når sorgen var over til rødt.

På lignende måter som gode antropologibøker er også denne boka en påminnelse om hvor mye man kan lære ved hjelp av mikrostudier, ved å analysere en liten bit av virkeligheten.

I innledningen skriver hun for eksempel:

Hodeplagg har vært et av de viktigste symbolene på tilhørighet og stilling i samfunnet, samtidig som de har hatt en praktisk funksjon i ulike klima. Hodeplaggene i de tradisjonelle folkedraktene sa noe om hvilken sosial status en hadde, hvilken livssituasjon en var i, ofte om en var gift eller ugift, og om det var høytid, fest eller hverdag.

Ja, hodeplagg er mer enn noe på hodet, derfor er også hijabdebatten så kompleks:

Våre tippoldemødre ville kanskje møtt tradisjonene med større forståelse enn det mange nordmenn gjør idag. En gift kvinne i Hordaland ville aldri vist seg ute uten noe på hodet for 150 år siden – å bruke hodeplagget var en del av å bli voksen. For en gift kvinne var det en hedersbetegnelse og det var ingen tvang eller undertrykking i å bruke det – tvert imot. Det var kulturen og de gjeldende normer der og da, og hennes identitet.

Hodeplagg var ofte et status-plagg – for både menn og kvinner. I gamle Roma og Hellas hadde ikke slaver rett til å bære hatt. Kun frie borgere! I mange samfunn vil den øverste lederen bære noe å hodet som får han eller henne til å virke høyere enn de andre:

Hodeplagg brukt som beskyttelse, var noe som tilhørte de nederst på rangstigen. For alle andre har hovedplagg dreid seg om status og dette gav opphav til det som på engelsk er kalt hat honour eller respekt for hatten.

I hvert fall for menn. Kvinner beholdt sitt hodeplagg på i enhver sammenheng!

Hodeplagg bekreftet hierarkier:

Alle foruten kongen hadde noen å bukke for. I byene på 1800tallet de rikeste brukte flosshat, arbeiderne og fattige ulike typer sixpence, mens butlere og andre som befant seg midt på rangstigen, gjerne brukte bowlerhatter.

Interessant: Hat honour kom i konflikt med kvekerne og andre religiøse grupper:

De gikk alltid med tildekket hode, både kvinner og menn, og nektet å følge kutymen med å ta av hatten for øvrighetspersoner eller andre. For dem var alle like før Gud, og bare i kirken og ved bønn fjernet de hatten i respekt.

Hodeplagg ble ofte brukt politisk. Under den andre verdenskrig ble nisselua tatt i bruk av nordmenn for å vise motstand mot den tyske okkupasjonen og for å overføre beskjeder.

På 1970-tallet ble skaut moderne for radikale kvinner i Norge! Det var spesielt Sigrun Berg-sjalet som var populært blant aktivister.

Og selvfølgelig er hodeplagg også mote. Baseball-capsen, skriver hun, har gått fra å være et praktisk hodeplagg ved ballspill til å bli et moteplagg som har tatt hele verden med storm.

Utgangspunkt for boka er seminaret Hovudplagg: frå identitetsmerke til toppolitisk kamp der også ulike hodeplaggbrukere deltok.

Boka er også blitt anmeldt i Bergens Tidende.

Les mer om norske hodeplaggtradisjoner i Bunadsmagasinet og om globale tradisjoner på Wikipedia

SE OGSÅ:

“Hodeplagg er obligatorisk”: Den skjulte islamiseringen av 17.mai ;)

Thesis: Hijab empowers women

Et flerkulturelt Bunads-Norge og norske stammeidentiteter

Ikke spøk med flagg, bunader og nasjonalsangen

"Hodeplagg er obligatorisk", skrev VG i sine 10 bud for bunadsbruk for fire år siden. Imorgen, på 17.mai, vil vi igjen se et utvalg av det utrolige mangfold av av norske skaut og luer.

Noen av dem er også…

Read more

Open Access: Anthropological Notebooks – journal of the Slovenian Anthropological Society

For some reason this journal has hardly been mentioned on anthropology blogs. But Anthropology Notebooks is actually one of the few serious traditional anthropology journals with free access to all articles for everybody (from 2005). And it is an expanding journal: While promising recent open access initiatives like After Culture have shut down, Anthropology Notebooks has started publishing three issues instead of one issue per year.

The journal has an international editorial board, it is peer reviewed, and it is abstracted and indexed in international bibliographic databases. All articles are in English.

The most recent issue was published a few weeks ago and is about Contributions to Anthropology of Tourism. Example: Emilio Cocco: Performing Maritime Imperial Legacies: Tourism and Cosmopolitanism in Odessa and Trieste

A quick look revealed a wide rage of topics and locations, we find articles like:

László Kürti: East and West: The scholarly divide in anthropology

Johan Wedel: Bridging the Gap between Western and Indigenous Medicine in Eastern Nicaragua

Andrej Rus: ’Gift vs. commoditiy’ debate revisited

Urška Rajgelj: Does Family Policy Affect Decisions to Become a Parent? Case examples

Hossein Barani: Teaching the shepherds or learning from them? The Iranian experience

Marjeta Kovac: When social becomes biological: The effect of different physical education curricula on motor and physical development of high-school girls

Liza Debevec & Blanka Tivadar: Making connections through foodways: contemporary issues in anthropological and sociological studies of food

>> overview over all issues

>> overview over Open Access Anthropology Journals

For some reason this journal has hardly been mentioned on anthropology blogs. But Anthropology Notebooks is actually one of the few serious traditional anthropology journals with free access to all articles for everybody (from 2005). And it is an expanding…

Read more

Får ingen publiseringspoeng for å lage film

Akademia sliter ikke bare med å ta skrittet inn i internettets verden(er). Også filmer er fortsatt uglesett innen antropologien, får vi vite i den nyeste utgaven av Kula Kula, tidsskriftet til antropologistudentene i Bergen.

Det er fortsatt bokstaver på papir som gjelder, sier filmantropolog Frode Storaas:

Det er et par ting det er greit å være klar over før man velger å lage antropologisk film, særlig om man ønsker anerkjennelse på arbeidsplassen. Man får nemlig ingen publiseringspoeng for å lage film. Disse får man kun ved å publisere artikler og bøker. Om du vil bli professor, da er det dumt å kaste bort tida på å lage film.

Det er mange fordeler med film. Den kommuniserer på en annen måte, man kan uttrykke det som ikke kan sies. Dessuten har filmer et mye større nedslagsfelt enn en artikkel. Mens en artikkel ofte har et relativt lite antall lesere, kan man nå tusenvis med film, skriver Camilla Aa. Jensen, Eilin H. Torgersen og Tove Lise Inderberg.

Antropologisk film er også populær blant studentene. Fortsatt er Universitetet i Tromsø det eneste stedet i Norge hvor det tilbys et eget masterstudie i visuell antropologi. Men det er flere som spør om mulighetene for å studere visuell antropologi i Bergen, forteller Storaas. Sammen med Rolf Scott kunne han tenke seg å organisere et kurs i filmkunnskap hvis det er nok interesse. Det er “veldig små grep som skal til for å gå fra å være amatør til å bli brukbar”, mener Scott.

I intervjuet snakker Storaas også om det antropologiske youtube-prosjektet som han holder på med (som jeg skrev om tidligere)

>> les hele saken i Kula Kula “De virtuelle møtene”

Studentene i Bergen har lagt et veldig godt blad som også er relevant og forståelig for folk utenfor akademia. På nett er også en interessant sak av Maria Sørlie Berntsen: Majoritetenes verden; Om fotografi og representasjonspolitikk. Hun skriver om et fotoprosjekt som skal rette opp stereotype bilder om fattige land som bl.a. Bangladesh. Det inkluderer også webportalen www.majorityworld.com

Den nye utgaven inneholder flere intervjuer med forskere og masterstudenter på feltarbeider, bokanmeldelser etc

>> last ned hele utgaven (pdf)

Studentene i Oslo har også gitt ut et nytt nummer av Antropress. Tema er mat. Antropress virker ikke like mye utadrettet. Tekstene er mindre journalistiske og derfor etter min mening ikke alltid like fengende.

SE OGSÅ:

Book review: Photography, Anthropology and History – When filming people became possible, anthropologists began to drift away from it

Frode Storaas: Derfor trenger vi multimedia-antropologi på nett

(Betal-) “Antropologi-YouTube” er på vei

Indianernes kamp om vannet: “Film er det beste mediet”

Hvordan lage et akademisk tidsskrift som appellerer til flere?

Tilbake til steinalderen: Ingen forskningsformidling på nett

Antropress: For mer antropologi på blogger, YouTube og Twitter!

Via YouTube: Anthropology students’ work draws more than a million viewers

Akademia sliter ikke bare med å ta skrittet inn i internettets verden(er). Også filmer er fortsatt uglesett innen antropologien, får vi vite i den nyeste utgaven av Kula Kula, tidsskriftet til antropologistudentene i Bergen.

Det er…

Read more