(utkast) Etter å ha sett filmen “Naive Norge” forstår jeg ikke lenger bråket den skapte. Filmen handler nemlig ikke om innvandring, men om et menneske med psykiske lidelser. Hvis den skulle handlet om innvandring må filmen har vært en parodi.
Men nå forstår jeg bedre Thomas Hylland Eriksen når han sier til Dagsavisen at “filmskaperen burde vært beskyttet mot seg selv”. Fordi hvis fotografen i filmen er en reell person så har han nemlig mistet sitt ansikt ved å blottlegge sine personlige problemer i all offentlighet. Det skulle vært TV2s ansvar å forhindre.
Det er som Majoran Vivekananthan skriver:
Som seer sitter jeg med inntrykk av de bildene som ble presentert av Holmlia som godt miljø. Dersom alle de personlige kommentarene til fotografen hadde blitt fjernet, ville vi sett en utmerket film om det flerkulturelle Holmlia.
Filmen viser nemlig pakistanere og afrikanere som hyggelige og som Holmlia-patrioter. De forteller gjerne og sier mye klokt. Etter slike hyggelige innslag ser vi fotografen stå bak en regnvått vindusrute der han kommer med hat-tirader om “voldelige innvandrere”.
Filmen er helt annerledes enn jeg hadde forventet på grunn av det jeg leste i avisene. Filmen viser ingen konflikter (det eneste er en kort diskusjon med naboen som kan stå i sammenheng med fotografens ustabile psykiske helse). Filmen kan ikke være noe annet enn en parodi eller en studie av en mann med tilpasningsproblemer som trenger behandling.
OPPDATERINGER: På en måte har Odd Isungset, redaksjonssjef i Dokument2 i TV2, et poeng når han sier til Rushprint at regissøren byr på sine egne fordommer i filmen. Den er en studie av fordommer (og altså ikke nødvendigvis integreringspolitikk):
– Vi mener at denne personlige politiske dokumentaren fra Christofer Owes år på Holmlia gir oss et innblikk i en del av Norge som er interessant. (…) Den inneholder også en del scener som kan oppfattes som kritikk av norsk ensomhetskultur, og er dermed mer nyansert enn det som går fram i kritikken mot den.
Og Tonje Brustuen konkluderer også med at “Christofer Owe er en mann med psykologiske trekk som gjør ham uegnet til å uttale seg politisk” (etter at hun først hadde trodd at filmen ikke kunne være noe annet enn en parodi).”
– Vet du hva, jeg føler meg dårlig likt, sier [fotografen] og jeg sitter her og tenker at det er jaggu ikke rart, så irriterende som du er, mener også skribenten på Verden sett fra Sophienberg der en leser påpeker at fotografen ikke bare aldri hadde spist kebab før. Han sa til og med at han ikke vet hva hasj er!
Og på spørsmålet om det stemmer at han aldri før har spist kebab sier han til Morgenbladet at han er blitt “kraftig engstelig”. Og etter filmen har han fått “en følelse av at mange er ute etter å ta meg”. Paranoid?
FLERE OPPDATERINGER (9.12.06):
God kommentar fra Bjørgulv Braanen (Klassekampen, 9.12.06, kun på papir):
Dokumentaren er ytterst avslørende for filmskaperen selv, og viser at fremmedfrykt og islamofobi kan trives og vokse, ganske uberørt av den reele sosiale virkeligheten som omgir oss
Og i en av de grundigste kommentarene skriver antropologen Monica Five Aarset at filmen viser et velfungerende flerkulturelt samfunn og at fotografen mangler sosiale evner:
Vi møter en sympatisk taxi sjåfør fra Ghana som forteller om det han opplever som et ensomhetens-problem i Norge, gutter med kristen og muslimsk bakgrunn som tilhører samme vennegjeng – en vennegjeng som ser ut til å være preget av humor og selvironi, fler-kulturelle/etniske fotballag og mange fornøyde Holmliabeboere.
(…)
Filmens en av mange lavmål eller høydepunkter, alt etter om man ser det humoristiske i det, er når Owe har filmet seg selv som en mørk siluett i en helt mørk leilighet og uttaler med dyster indignert stemme: “Nå stiger det opp en eim av chili eller karri eller hva de nå har i maten sin – det er andre gang idag”. Eller når sitter alene inne i sin mørke leilighet, ser desillusjonert inn i kameraet og sier “Jeg hadde vel aldri trodd at livet mitt skulle bli på denne måten – med naboer som skriker i munnen på hverandre på et språk jeg ikke kan forstå”, mens vi hører mennesker i naboene le og snakke med hverandre.
Dette er hans utgangspunkt for å være negativ til Holmlia, til utviklingen i Norge og til akademias fremstilling av Norge.
>> Oppsummering av debatten inkl medieklipp: “Naive Norge”: Tar nordmenn slike programmer alvorlig?
