search expand

Nyrike er annerledes

– Jag är övertygad om att människor som har mycket pengar tycker att de är lite bättre. De har möjlighet att vidga sina vyer och kan uppfatta andra som inskränkta, sier sosialantropolog Anneli Ståhlberg. Etter å ha studert nordamerikanske indianer holder hun nå med en doktorgrad om den engelske overklassen.

I et intervju med Hallands Nyheter forteller hun blant annet om forskjellen mellom rike og nyrike.

Vi leser:

Den som har både social prestige och pengar konsumerar annorlunda än den som är nyrik. Den engelska överklassen väljer ofta det nedtonade framför det vräkiga. De köper till exempel skräddarsytt hellre än designerkläder med stora loggor.

– De handlar på Saville Row för att de vet att de får enormt god kvalitet och för att de inte har något att bevisa. Och är man inte insatt så känner man inte igen de diskreta prestigemarkörerna.

Den som själv har skrapat ihop sin förmögenhet tenderar att vilja visa upp sin rikedom på ett annat sätt. Anneli Ståhlberg nämner miljonärsmässan i Cannes, där besökarna bland annat kunde köpa diamanttäckta mobiltelefoner.

>> les hele saken i Hallands Nyheter

>> mer info om prosjektet (Lunds universitet)

>> Aldrig har vi shoppat som nu … (Svenska Dagbladet, 23.1.06)

TIDLIGERE OMTALE:

Shoppa dyrt – och köp dig en ny identitet

SE OGSÅ:

– Lite forskning på elitene

– Viktig å vite hva folk oppover i systemet tenker

Antropolog: Uten dress ingen makt

- Jag är övertygad om att människor som har mycket pengar tycker att de är lite bättre. De har möjlighet att vidga sina vyer och kan uppfatta andra som inskränkta, sier sosialantropolog Anneli Ståhlberg. Etter å ha studert nordamerikanske…

Read more

Bedre arkitektur = bedre samfunn?

(LENKER OPPDATERT 5.9.2020) New Urbanism er en populær retning innen arkitekturen som vil skape et mer sosialt bylandskap med innbyggeren istedenfor bilen som utgangspunkt I en kronikk i Aftenposten advarer antropolog Bengt Andersen for overdrevet eufori. Bedre arkitektur fører ikke nødvendigvis til et bedre bomiljø. Sammenhengene er mer komplekse.

Bengt Andersen har nemlig gjort feltarbeid i i et av nyurbanistenes mest kjente byutviklingsprosjekter Kentlands i staten Maryland, USA. “Det feltarbeidet avdekket, var at politikernes og planleggernes visjoner og intensjoner er én ting, mens beboernes faktiske handlinger ofte er noe helt annet”, skriver han:

Folk brukte bilen stort sett hele tiden, de sosialiserte ikke med naboene slik det var forutsatt – og mange mer eller mindre subtile ekskluderingsmekanismer var et stort hinder for mangfold. Enkeltindividers handlinger viste seg ikke overraskende å være vanskelig å forutse.

(…)

Lokalisert i et område med stort etnisk og klassemessig mangfold, lå Kentlands som en enklave dominert av hvite (over 90 %) fra den øvre middelklassen. Akkurat som Aker Brygge.

Også i Kentlands var det en materiell faktor som i stor grad påvirket befolkningssammensetningen, nemlig eiendomspriser. Ved at inngangsbilletten til Kentlands var dyr, ekskluderte en automatisk alle som ikke hadde den nødvendige kjøpekraften.

>> les hele kronikken i Aftenposten: Den rosenrøde fortiden

Flere tekster av Bengt Andersen

Bymiljø etter gamle idealer: Mesteparten av det som er bygd i USA etter 1945, har vært en katastrofe for lokalsamfunnene, mener tilhengerne av nyurbanismen (Tekninsk Ukeblad, 6.5.04)

Bengt Andersen: Making Territory in Urban America: New Urbanism and Kentlands (pdf) (Hovedfagsstudentenes Årbok 2001 Sosialantropologi)

Bengt Andersen og Sondre Sommerfelt: Er vi stedløse? (Localmotives.com)

SE OGSÅ:

Antropologisk byforskning – nytt temanummer av Tidsskriftet Antropologi

Tverrfaglig forskningsprosjekt avslører romantiske forestillinger om Grünerløkka

(LENKER OPPDATERT 5.9.2020) New Urbanism er en populær retning innen arkitekturen som vil skape et mer sosialt bylandskap med innbyggeren istedenfor bilen som utgangspunkt I en kronikk i Aftenposten advarer antropolog Bengt Andersen for overdrevet eufori. Bedre arkitektur fører ikke…

Read more

– Pashtunerne godtar ikke at folk utenfra styrer dem

(Lenker oppdatert 14.8.2021) Afghanistan er ikke en havarert stat, men snarere en annen type samfunn, der folk aldri har latt seg underlegge av en stat, sier Fredrik Barth. Antropologen deltok på Afghanistankomiteens konferanse, der eksperter på landet analyserte hvorfor NATOs krig mot Taliban går dårlig, skriver Aftenposten.

Barth sier:

– Pashtunernes ættesamfunn godtar ikke at folk utenfra kommer og legger seg opp i deres saker. De styrer etter jirga , et ting av frie menn, og lever etter blodhevnens lover. Det ventes at hver mann er i stand til å forsvare seg selv og sin familie. På sett og vis er det anarkiets samfunnsorden.

Tilhørigheten ligger hos lokalsamfunnet og ætten. Derfor kan pashtunerne være troløse alliansepartnere. De skifter allianser hele tiden, ut fra hva som gavner egen hjemtrakt og egen klan. De anser at den rette form for islam er slik de lever, og de lar seg vanligvis ikke dirigere særlig langt av religiøse ledere. Derimot kan de stille seg bak de religiøse lederne i konflikter der de føler sin selvråderett truet.

– Opium støtte jeg aldri på da jeg først kom til pashtunerne. Det er kommet senere. Vi i Vesten har skapt etterspørselen etter narkotika, og dermed de raske pengene.

>> les hele saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Fredrik Barth: “Jo tyngre NATO-krigføring, jo mer støtte til Taliban”

Fredrik Barth: – Uvitenhet i Vesten holder liv i Taliban

Fredrik Barth: Kunnskap gjør verden mindre truende

Afghanske flyktninger i Norge: Skaper fred med nye tanker

(Lenker oppdatert 14.8.2021) Afghanistan er ikke en havarert stat, men snarere en annen type samfunn, der folk aldri har latt seg underlegge av en stat, sier Fredrik Barth. Antropologen deltok på Afghanistankomiteens konferanse, der eksperter på landet analyserte hvorfor NATOs…

Read more

Hvorfor holder vi på med morsdagen, eid-el-fitr og andre tradisjoner?

Svenskene tar det ned nøye med morsdagen. Ritualene har nesten ikke forandret seg siden morsdagen ble feiret for første gang i 1919, skriver antropolog Gillis Herlitz i sin nye bok “Mors dag och eid-el-fitr- och några andra svenska festseder”.

Siden 1919 fins det nemlig et hefte med nøye anvisninger, skriver Katrineholms Kuriren i en omtale av Herlitz’ bok:

I hemmet:

1. Svenska flaggan hissas från hemmets flaggstång.

2. Mor hälsas om morgonen med sång av barnen.

3. Hon bjudes före uppstigandet på gott kaffe och bröd, berett av barnen. Hon hedras med blommor och en liten gåva.

4. Henne bereds, så långt det är möjligt, vila och frihet från allt hushållsarbete den dagen. Barnen bädda, laga mat och diska.

5. Vid eftermiddagskaffet eller på aftonen hålles en liten högtidlighet där far i huset medverkar. Något vackert läses upp, utantill och ur detta häfte, och hjärtans tack bringas mor, som är hemmets sammanhållande kraft. Barnen utbedja sig mors förlåtelse för all ohörsamhet och bristande tacksamhet, för allt som vållat mor sorg, suckar, bekymmer och svårigheter.

6. Frånvarande barn hälsa mor med brev eller telegram eller vykort, som särskilt gjorts och tillhandahålls för mors dag.

Dessuten fins det regler for feiringen av dagen utenfor hjemmet.

>> les hele saken i Katrineholms Kuriren

>> Wikipedia med mer info om morsdagen

Forskningsmagasinet Apollon fokuserer på ritualer og skriver:

Interessa for ritual er aukande. Dei er med på både å skape og ta vare på vår kollektive minnearv.

>> Apollon: Ritual skaper kollektiv minnearv

>> Apollon: Ritualer i kampen mot AIDS

Apollon: Mat-ritualer i ”hutaheiti” på stillehavsøya Tonga

SE OGSÅ:

Rituals – mechanisms for both creating solidarity and for increasing conflict

World Cup Enthusiasm: “Need for a collective ritual, not nationalism”

Russefeiringen – ritual eller rølp?

Forsker på ritualer og omsorg ved død på sykehuset

France: More and more muslims observe Ramadan

Ingvild Solvang: Fetsawa Umamane – a wedding ceremony in support of durable solutions in West Timor

Svenskene tar det ned nøye med morsdagen. Ritualene har nesten ikke forandret seg siden morsdagen ble feiret for første gang i 1919, skriver antropolog Gillis Herlitz i sin nye bok "Mors dag och eid-el-fitr- och några andra svenska festseder".

Siden 1919…

Read more

Dokumentaren “Naive Norge” handler ikke om innvandring

(utkast) Etter å ha sett filmen “Naive Norge” forstår jeg ikke lenger bråket den skapte. Filmen handler nemlig ikke om innvandring, men om et menneske med psykiske lidelser. Hvis den skulle handlet om innvandring må filmen har vært en parodi.

Men nå forstår jeg bedre Thomas Hylland Eriksen når han sier til Dagsavisen at “filmskaperen burde vært beskyttet mot seg selv”. Fordi hvis fotografen i filmen er en reell person så har han nemlig mistet sitt ansikt ved å blottlegge sine personlige problemer i all offentlighet. Det skulle vært TV2s ansvar å forhindre.

Det er som Majoran Vivekananthan skriver:

Som seer sitter jeg med inntrykk av de bildene som ble presentert av Holmlia som godt miljø. Dersom alle de personlige kommentarene til fotografen hadde blitt fjernet, ville vi sett en utmerket film om det flerkulturelle Holmlia.

Filmen viser nemlig pakistanere og afrikanere som hyggelige og som Holmlia-patrioter. De forteller gjerne og sier mye klokt. Etter slike hyggelige innslag ser vi fotografen stå bak en regnvått vindusrute der han kommer med hat-tirader om “voldelige innvandrere”.

Filmen er helt annerledes enn jeg hadde forventet på grunn av det jeg leste i avisene. Filmen viser ingen konflikter (det eneste er en kort diskusjon med naboen som kan stå i sammenheng med fotografens ustabile psykiske helse). Filmen kan ikke være noe annet enn en parodi eller en studie av en mann med tilpasningsproblemer som trenger behandling.

OPPDATERINGER: På en måte har Odd Isungset, redaksjonssjef i Dokument2 i TV2, et poeng når han sier til Rushprint at regissøren byr på sine egne fordommer i filmen. Den er en studie av fordommer (og altså ikke nødvendigvis integreringspolitikk):

– Vi mener at denne personlige politiske dokumentaren fra Christofer Owes år på Holmlia gir oss et innblikk i en del av Norge som er interessant. (…) Den inneholder også en del scener som kan oppfattes som kritikk av norsk ensomhetskultur, og er dermed mer nyansert enn det som går fram i kritikken mot den.

Og Tonje Brustuen konkluderer også med at “Christofer Owe er en mann med psykologiske trekk som gjør ham uegnet til å uttale seg politisk” (etter at hun først hadde trodd at filmen ikke kunne være noe annet enn en parodi).”
– Vet du hva, jeg føler meg dårlig likt, sier [fotografen] og jeg sitter her og tenker at det er jaggu ikke rart, så irriterende som du er, mener også skribenten på Verden sett fra Sophienberg der en leser påpeker at fotografen ikke bare aldri hadde spist kebab før. Han sa til og med at han ikke vet hva hasj er!

Og på spørsmålet om det stemmer at han aldri før har spist kebab sier han til Morgenbladet at han er blitt “kraftig engstelig”. Og etter filmen har han fått “en følelse av at mange er ute etter å ta meg”. Paranoid?

FLERE OPPDATERINGER (9.12.06):

God kommentar fra Bjørgulv Braanen (Klassekampen, 9.12.06, kun på papir):

Dokumentaren er ytterst avslørende for filmskaperen selv, og viser at fremmedfrykt og islamofobi kan trives og vokse, ganske uberørt av den reele sosiale virkeligheten som omgir oss

Og i en av de grundigste kommentarene skriver antropologen Monica Five Aarset at filmen viser et velfungerende flerkulturelt samfunn og at fotografen mangler sosiale evner:

Vi møter en sympatisk taxi sjåfør fra Ghana som forteller om det han opplever som et ensomhetens-problem i Norge, gutter med kristen og muslimsk bakgrunn som tilhører samme vennegjeng – en vennegjeng som ser ut til å være preget av humor og selvironi, fler-kulturelle/etniske fotballag og mange fornøyde Holmliabeboere.
(…)
Filmens en av mange lavmål eller høydepunkter, alt etter om man ser det humoristiske i det, er når Owe har filmet seg selv som en mørk siluett i en helt mørk leilighet og uttaler med dyster indignert stemme: “Nå stiger det opp en eim av chili eller karri eller hva de nå har i maten sin – det er andre gang idag”. Eller når sitter alene inne i sin mørke leilighet, ser desillusjonert inn i kameraet og sier “Jeg hadde vel aldri trodd at livet mitt skulle bli på denne måten – med naboer som skriker i munnen på hverandre på et språk jeg ikke kan forstå”, mens vi hører mennesker i naboene le og snakke med hverandre.

Dette er hans utgangspunkt for å være negativ til Holmlia, til utviklingen i Norge og til akademias fremstilling av Norge.

>> Oppsummering av debatten inkl medieklipp: “Naive Norge”: Tar nordmenn slike programmer alvorlig?

(utkast) Etter å ha sett filmen "Naive Norge" forstår jeg ikke lenger bråket den skapte. Filmen handler nemlig ikke om innvandring, men om et menneske med psykiske lidelser. Hvis den skulle handlet om innvandring må filmen har vært en parodi.…

Read more