search expand

Used anthropology to predict the financial crisis

She spent a year in Tajikistan during her PhD, looking after goats. Two years ago, she predicted the current financial crisis. “I happen to think anthropology is a brilliant background for looking at finance,” anthropologist Gillian Tett, assistant editor at the Financial Times, says in an interview with The Guardian:

Firstly, you’re trained to look at how societies or cultures operate holistically, so you look at how all the bits move together. And most people in the City (financial district of London) don’t do that. They are so specialised, so busy, that they just look at their own little silos. And one of the reasons we got into the mess we are in is because they were all so busy looking at their own little bit that they totally failed to understand how it interacted with the rest of society.

But the other thing is, if you come from an anthropology background, you also try and put finance in a cultural context. Bankers like to imagine that money and the profit motive is as universal as gravity. They think it’s basically a given and they think it’s completely apersonal. And it’s not. What they do in finance is all about culture and interaction.
(…)
“(Anthropology is) a weird background to have. But it’s helped me in covering the financial crisis. Having seen the Japanese financial crisis, I’ve always known that banks can fall apart. We never imagined that the Soviet Union would break up. And then in Tajikistan there was a horrific civil war. So that whole experience taught me that extraordinarily unexpected things can happen.

Tett was Japan correspondent for the Financial Times during the country’s financial collapse, and wrote a book about it, “Saving the Sun”:

The behaviour and the psychological mood of the markets in late July was almost identical to what happened in the autumn of 1997 in Japan. I was busy cancelling holidays and things. But it came out of the blue for many people – investors, policymakers, bankers, our readers were suddenly completely at sea, at a loss to make sense of it. The financial system is so dysfunctional, so tribal, that people just don’t communicate with each other.

More non-economics should be interested in finance, she says:

People who come from a background of arts and humanities and social studies tend to think that money and the City is boring and somehow dirty. But if you don’t look at how money goes round the world you don’t actually understand the world at all. When you try and join up the dots about how money can be linked to politics, can be linked to culture, then it’s electrifying.

>> read the whole interview in The Guardian

>> Gillian Tett’s articles in the Financial Times

SEE ALSO:

Gillian Tett: Investors need to understand the tribal nature of banking culture

Anthropologist Gillian Tett finds insight into Japan’s bad-loan crisis

She spent a year in Tajikistan during her PhD, looking after goats. Two years ago, she predicted the current financial crisis. "I happen to think anthropology is a brilliant background for looking at finance," anthropologist Gillian Tett, assistant editor at…

Read more

Slakter Fredrik Barths bok “Afghanistan og Taliban”

cover

Antropolog Fredrik Barth er en av Norges fremste Afghanistan-eksperter. Men Barths nye bok “Afghanistan og Taliban” er unyansert, dårlig dokumentert og preget av hastverk ifølge Stian Bromark i Dagbladet.

Han sammenligner Barths bok med en bok skrevet av en journalist (Al-Qaida og veien til 11. september av Lawrence Wright) og må konkludere med at journalisten er mer presis enn forskeren. Alle opplysninger er minst dobbeltsjekket.

“Barth har åpenbart mye kunnskap, men han har nok ikke brukt mange timer på å skrive denne 100-siders boka”, skriver Bromark:


Språket veksler mellom å være søvndyssende leksikalsk og så knotete at meningen tidvis er uforståelig. I tillegg inneholder den bastante påstander som man gjerne skulle sett dokumentert, men Barth opererer ikke med andre kilder eller referanser enn seg selv.

>> les hele saken i Dagbladet

SE OGSÅ:

Fredrik Barth for mer respekt for Taliban og “stammesamfunnene”

Fredrik Barth: “Jo tyngre NATO-krigføring, jo mer støtte til Taliban”

Fredrik Barth: Kunnskap gjør verden mindre truende

Fredrik Barth underviste Hæren om Afghanistan

– Norske antropologer bør si NEI – flere og flere antropologer jobber for Bush i Irak og Afghanistan

cover

Antropolog Fredrik Barth er en av Norges fremste Afghanistan-eksperter. Men Barths nye bok "Afghanistan og Taliban" er unyansert, dårlig dokumentert og preget av hastverk ifølge Stian Bromark i Dagbladet.

Han sammenligner Barths bok med en bok skrevet av en journalist (Al-Qaida…

Read more

Doktorgrad: Barn mer opptatt av tauhopping enn G-streng

Forsvinner barndommen i et stadig mer sexfiksert og kroppsfiksert samfunn? Nei da. Antropolog Mari Rysst har tatt doktorgrad på hverdagen til barn mellom ni og 13 år. Hun ble overrasket over noen av funnene, melder Avisenes nyhetsbyrå.

– 10-åringene i mitt materiale var hovedsakelig interessert i sport og fritidsaktiviteter, ballek, hoppe tau, være i skogen og bygge hytte og sånt som vi forbinder med tradisjonelle barneleker. De var mer opptatt av det enn jeg hadde trodd.

– Det foregår en kraftig seksualisering av barns omgivelser både ved reklame som erotiseres, seksualisering i popmusikk og i videoer, blader for både barn og voksne som er veldig opptatt av utseende, og det å være flott og sexy. Barna blir utsatt for et ganske stort trøkk utenfra, og det lærer de av. Men i mitt materiale ser det ut til at 10-åringer ikke lar seg påvirke av det i like stor grad som man har vært bekymret for.

10-åringer i dag lever på mange måter lever i tråd med tidligere tiders barndom, mener hun.

– Selvsagt med nye elementer, men de ønsker ikke å være særlig eldre enn de er, og de oppfører seg heller ikke som det. Men det handler jo om at disse barna lever i familier som kan begrense påvirkningen, og de får også normer og regler overført fra skolen og seg imellom.

Hun påpeker at hennes datamateriale ble samlet inn fra 2002 til 2004 og at bildet kan ha endret seg siden da. Antropologen vurderer en oppfølgingsundersøkelse blant dagens 10-åringer

>> les hele saken på siste.no

Rysst vil forsvare avhandlingen sin “I want to be me. I want to be kul“: An anthropological study of Norwegian preteen girls in the light of a presumed ‘disappearance’ of childhood” på tirsdag.

OPPDATERING (7.1.09): Intervju med Rysst i Kilden

Rysst har en interessant liste med publikasjoner. Jeg klikket på en del linker, men det ser ut som publikasjonene stort sett er hemmelige og ikke tilgjengelig på nett.

Se også tidligere saker om Mari Rysst:

– Unge presset til å virke eldre enn de er

For dyrt å være kul – Doktorgrad om “tweenagers”

Designerklær for barn: “Ønsker å vise hvem de er gjennom barna sine”

Forsvinner barndommen i et stadig mer sexfiksert og kroppsfiksert samfunn? Nei da. Antropolog Mari Rysst har tatt doktorgrad på hverdagen til barn mellom ni og 13 år. Hun ble overrasket over noen av funnene, melder Avisenes nyhetsbyrå.

– 10-åringene i…

Read more

Unni Wikan med ny bok om æresdrap

cover

To nye bøker om æresdrap har kommet ut. Dagbladet presenterer bøkene “Om ære” av antropologen Unni Wikan og “Æresdrap” av journalisten Ayse Onal. “Begge bøkene er fyllestgjørende, men Onal har kommet under huden på sine intervjuobjekter og får fram flere følelser, nyanser og dilemmaer”, skriver Stian Bromark i Dagbladet.

De fleste tror de vet hva et æresdrap er og hvordan prosessen foregår. Men saken er mer komplisert enn som så viser de to forfatterne, skriver Bromark:

Slik er logikken: En familie har blitt vanæret, som regel fordi en yngre kvinne i familien har opptrådt «usømmelig». Det holder med et rykte som har oppstått på grunn av et blikk eller en sms. Æren er borte, i omgivelsens øyne. Den må gjenerobres. En yngre bror får kanskje oppgaven, fordi som mindreårig får han redusert straff. Vips, så er den tilbake, denne æren.

Wikan og Onals fortellinger viser imidlertid at dette enkle systemet i teorien er nokså komplisert i virkeligheten. I Wikans definisjon er æresdrap noe som belønnes av storfamilien og av omgivelsene. Det må til for å gjenopprette balansen. Men funker det? Onal har intervjuet utallige tyrkiske menn som har begått slike drap. De fleste angrer. De angrer fordi de elsket sin søster. De angrer fordi det ikke er noe morsomt i fengsel. De angrer fordi de ikke fikk den belønningen de ble lovet. Familien går i oppløsning, de blir utstøtt og ryktene fortsetter å florere. Æren uteblir, rett og slett.

Vi får også vite at grensen mellom “æresdrap” og “ordinære drap” er diffus og at mange kvinner drepes på grunn av rykter.

Æresdrap, mener Unni Wikan “er form for organisert kriminalitet; det handler om henrettelse satt i system av ikke-statlige organisasjoner, familier, slekter, klaner, sekter, som opererer utifra sine egne begreper om lov og rett”.

>> Du får ikke ære av å drepe en prostituert jomfru (Stian Bromark, Dagbladet 5.11.08)

>> – Skyt ikke innendørs. Da blir det så vanskelig å fjerne likene, sa moren da datteren skulle drepes (Silje Bryne, Dagbladet Magasin 6.11.08)

Som vi ser har Unni Wikan brukt en definisjon av æresdrap som bevisst utelukker relaterte “norske” “sjalusidrap” og “familietragedier”. Men kanskje finnes det interessante paralleler som kan hjelpe til å forstå denne voldsbruken bedre? Antropolog Monica Five Aarset har ifjor oppsummert denne debatten i innlegget Æresdrap og “Flertallets bekvemmelighet”. Se også mitt intervju med Unni Wikan

OPPDATERING: De to bøkene blir også omtalt i Bergens Tidene

Abid Q. Raja anmelder boka i Morgenbladet. Han begynner litt FrP-aktig (“innvandrermiljøers brutale æresbegrep”) og skriver senere at boka inneholder grove beskyldninger og faktafeil.

SE OGSÅ:

Æresdrapsdebatten: Manglende kunnskap eller uttrykk for norsk nasjonalisme?

Æresdrap og dovaner: Kun innvandrere har kultur

Ny bok: De fleste drap begås av vestlige menn med gammeldags æresbegrep

Unni Wikan: “Æreskulturer” må ikke demoniseres

cover

To nye bøker om æresdrap har kommet ut. Dagbladet presenterer bøkene "Om ære" av antropologen Unni Wikan og "Æresdrap" av journalisten Ayse Onal. "Begge bøkene er fyllestgjørende, men Onal har kommet under huden på sine intervjuobjekter og får fram flere…

Read more

Die “negroiden Lippen Obamas” – Ethnologe reagiert auf Rassismus in der Abendzeitung

Obamas Background provoziert rassistische Kommentare. “Ich möchte mich nicht von einem Schwarzen in der westlichen Welt dirigieren lassen. Wenn sie sagen, des ist eine rassistische Bemerkung: richtig, ist gar keine Frage”, sagte der österreichische Fernsehjournalist Klaus Emmerich.

Die Abendzeitung nimmt die Wahl Obamas zum Anlass, die Frage zu beantworten , weshalb Menschen unterschiedliche Hautfarben haben und produziert einen haarstraeubenden Text, den sogar die Leser entsetzt. (Artikel entfernt, ersetzt mit Kopie)

Wolfgang Habermeyer, Ethnologe an der Uni München, hat gestern einen Leserbrief verschickt und auf ethno:log veroeffentlicht:

Ein Mann wie Barack Obama mit familiären Wurzeln in Kenia sollte endlich auch als Aufforderung dafür aufgefasst werden, dass diese Einteilung (nach Rassen) beendet wird und der Vergangenheit angehört und ich Zukunft in der AZ nichts mehr von “negroiden Lippen” lesen muss. Oder würde meine geliebte AZ auch ungerührt von der “typischen Judennase” schreiben?

>> zum Leserbrief auf ethno::log

>> Das Rätsel der Hautfarbe (Abendzeitung, 5.11.08) (Kopie. Original entfernt)

>> Rassismus-Vorwürfe gegen prominenten Journalisten (Spiegel, 6.11.08)

SIEHE AUCH:

Mainzer Ethnologen protestieren gegen Gen-Rassismus

Ethnologen kritisieren Berichterstattung über “isolierte Urwaldvölker”

Racism: The Five Major Challenges for Anthropology

Obamas Background provoziert rassistische Kommentare. "Ich möchte mich nicht von einem Schwarzen in der westlichen Welt dirigieren lassen. Wenn sie sagen, des ist eine rassistische Bemerkung: richtig, ist gar keine Frage", sagte der österreichische Fernsehjournalist Klaus Emmerich.

Die Abendzeitung…

Read more