search expand

“Tigging er arbeid” – Antropolog møter motstand

En grunn til at antropologer kan være litt upopulære blant folk flest er at de utforderer ofte det som mange tar som sannhet. Antropologer kan finne gode grunner til å forsvare både barnearbeid, polygami og omskjæring.

Dette ser vi også i debatten om “sigøynerne” eller rom i Norge. Det har vært en til tider svært hatefull debatt. På fritanke.no kan vi lese en svært interessant oppsummering av et arrangement med antropologen Ada Engebrigtsen om “Romfolkets situasjon i dag”.

Engebrigtsen er en av Norges ledende eksperter på “Romfolket”. Hun har skrevet doktorgradsavhandling om grupper av romfolk og vært på feltarbeid i Romania.

Hun sa blant annet at “de fleste av de som tigger er ikke kriminelle. Forestillingen om bakmenn og tiggerkonger tilhører vår fantasi”. De tigger for sin og sin families overlevelse.

Hun unngår begrepet «tiggere» når hun snakker om romfolk. I stedet omtaler hun dem som “gatearbeidere”:

– Jeg ser på tigging som arbeid. Det er dessuten ikke bare tigging de lever av. Blant annet kjøper de ting billig, og selger det videre.

Dette provoserer, og en tilhører som har drevet har jobbet med nødhjelp i Romania i 21 år – men overfor rumenere, ikke romfolk, sa:

– Minst 50-60 prosent av romfolk har selv skyld i sin egen fattigdom. Nordmenn er naive i sin gavmildhet.

Antropologen svarer tilbake:

– Det er ikke romfolket selv vi må være på vakt mot. Vi må være på vakt mot å utnytte dem fordi de er fattige.

Samme mann tar til motmæle mot Engebrigtsens utsagn om romfolkets evne til tilpasning:

– Kulturen deres er rigid og fastlåst. Den har ikke forandret seg gjennom de siste århundrene.

Antropologen svarer:

– Selvsagt har romfolket forandret seg. Bare ikke slik vi ønsker de skal forandre seg.

>> les hele saken på fritanke.no

Tidligere iår publiserte hun rapporten Tiggerbander og kriminelle bakmenn eller fattige EU-borgere? Myter og realiteter om utenlandske tiggere i Oslo som kan lastes ned gratis som pdf.

Engebrigtsen har vært svært aktiv i rom-debatten tidligere i år, se bl.a. – Utfordrer nordmenns selvbilde (ABC Nyheter 18.7.12) og – Tiggerne er ikke kriminelle (Avisa Nordland 20.4.12), dessuten Hvem skal hjelpe dem? (Sykepleien.no, 28.9.12)


SE OGSÅ:

Antropolog: “Umoralsk å kaste ut tiggerne”

Greit eller ikke greit? Antropolog mot journalist

Når antropologer utfordrer tattforgittheter… … får de kjeft

Antropologi – et ekstremt fag?

En grunn til at antropologer kan være litt upopulære blant folk flest er at de utforderer ofte det som mange tar som sannhet. Antropologer kan finne gode grunner til å forsvare både barnearbeid, polygami og omskjæring.

Dette ser vi…

Read more

Tidsskrift for samfunnsforskning nå bak betalingsmur

Mens flere og flere akademiske tidsskrifter åpner seg for verden rundt seg og går Open Access (noen snakket om en academic spring), har redaktørene i Tidsskrift for samfunnsforskning valgt det motsatte.

Fram til nylig kunne vi lese alle artiklene gratis på nettsiden til Institutt for samfunnsforskning. Dette er det nå slutt med. Bladet har forsvunnet fra det åpne nettet og befinner seg nå bak en betalingsmur.

“Fra og med hefte 1/2012 er TfS-artikler kun tilgjengelige i fulltekst på idunn, leser vi.

Og der må du ut med en 50-lapp for hver artikkel eller 250 kr for hele tidsskriftet.

Norsk samfunnsvitenskap er blitt enda mindre tilgjengelig.

SE OGSÅ:

Forskere boikotter forlagene, vil ha gratis tilgang til forskning på nett

Why are academic articles so expensive?

Tromsø-forskning blir fritt tilgjengelig for hele verden

“Academic publishers make Murdoch look like a socialist”: A call for action

Oversikt over fritt tilgjengelige antropologi-tidsskrifter

Mens flere og flere akademiske tidsskrifter åpner seg for verden rundt seg og går Open Access (noen snakket om en academic spring), har redaktørene i Tidsskrift for samfunnsforskning valgt det motsatte.
Fram til nylig kunne vi lese alle artiklene gratis…

Read more

Why are academic articles so expensive?

Academic paywalls: No access to knowledge. Photo: noboder network, flickr

30 US Dollars in order to read a single academic article? Why? Is it about making money? No. “The high price is designed to maintain the barrier between academia and the outside world. Paywalls codify and commodify tacit elitism”, writes anthropologist Sarah Kendzior in Al Jazeera.

She gives a good overview of some important issues that restrict the circulation of knowledge. Most academic articles are hidden behind paywalls. People without affiliation to a well-off university that can afford to subscribe to (often overpriced) journals are denied access.

Many researchers would like the public to engage with knowledge, she writes. But many are not able to pursue that goal “due to the tyranny of academic publishers and professional norms that encourage obsequiousness and exclusion”.

In todays’s academic world, academic publishing is not about sharing knowledge:

Publishing is a strategic enterprise. It is less about the production of knowledge than where that knowledge will be held (or withheld) and what effect that has on the author’s career. New professors are awarded tenure based on their publication output, but not on the impact of their research on the world. (…)

One of the saddest moments I had in graduate school was when a professor advised me on when to publish. “You have to space out your articles by when it will benefit you professionally,” he said, when I told him I wanted to get my research out as soon as possible. “Don’t use up all your ideas before you’re on the tenure track.”

This confused me. Was I supposed to have a finite number of ideas? Was it my professional obligation to withhold them?What I did not understand is that academic publishing is not about sharing ideas. It is about removing oneself from public scrutiny while scrambling for professional security. It is about making work “count” with the few while sequestering it from the many.

>> read the whole story in Al Jazeera

Sarah Kendzior is a frequent contributor to Al Jazeera and other media. She has received lots of attention for her articles, among others about the elitist American academia and academics with salary below the poverty line (The closing of American academia) and The fallacy of the phrase, ‘the Muslim world’ where she explains why is time to retire the phrase “the Muslim world” from the Western media.

On her blog she keeps us up to date with her new publications and the reactions she has received.

She has recently received her PhD from Washington University in St Louis. The title of her thesis The Uzbek Opposition in Exile: Diaspora and Dissident Politics in the Digital Age.

SEE ALSO:

"Academic publishers make Murdoch look like a socialist": A call for action

Anthropology and the challenges of sharing knowledge online: Interview with Owen Wiltshire

Democratic Publishing = Web + Paper

Interview: Self-publish your thesis!

Danah Boyd on Open Access: "Boycott locked-down journals"

Overview over open access anthropology journals

Academic paywalls: No access to knowledge. Photo: noboder network, flickr

30 US Dollars in order to read a single academic article? Why? Is it about making money? No. “The high price is designed to maintain the barrier between academia and the…

Read more

Ist verständliche Sprache unwissenschaftlich?

Warum nicht nach so langer Stille mit einer positiven Nachricht beginnen? In den Schweizer Medien wurde nämlich Kritik am trockenen, umständlichen Wissenschaftsjargon laut. Sehr gut!

In der alles anderen als radikalen NZZ schreibt Markus Häfliger:

An Unis ist eine bizarre Kultur verbreitet: Akademische Texte werden oft bemängelt, wenn sie komplizierte Sachverhalte einfach erklären. Vor allem in Dissertationen und Habilitationsschriften gibt es einen Zwang zur Kompliziertheit. Akademisch belohnt wird, wer monströse Formulierungen und viel Fachjargon verwendet. Welche Blüten dieses System treibt, erlebte eine Anthropologie-Studentin unlängst an der Universität Freiburg. Die Frau, die nebenher als Journalistin arbeitete, wurde vom Professor dafür kritisiert, dass sie in Seminararbeiten zu kurze Sätze formuliere.

Wir können da einiges von den USA lernen, meint er:

Wie anders gehen amerikanische Hochschulen mit der Sprache um. Dort gehört Rhetorik teilweise zum Pflichtstoff. Schon College-Studenten üben sich in sogenannten Elevator Speeches. Dabei erhält der Student für ein Kurzreferat so lange Zeit, wie eine Fahrt im Aufzug dauert. Das muss genügen, um dem Publikum seinen Gedanken zu präsentieren.

Wo in der Schweiz werden solche Fähigkeiten trainiert? Die Auswirkungen dieses unterschiedlichen Verhältnisses zur Sprache lassen sich an jedem Kiosk erkennen. Sachbücher amerikanischer Wissenschafter werden zu Bestsellern, während Sachbücher schweizerischer Wissenschafter in Bibliotheken verstauben.

>>weiter in der NZZ

Typischerweise ist Markus Häfliger nicht Teil des akademischen Etablissements, sondern Journalist (und ehemaliger Student).

Doch dass diese Kritik vonnöten ist, dürfte keine kontroversielle Aussage sein. Das Problem dürfte an deutschen Unis noch grösser sein. Ich habe sowohl an deutschen Unis wie auch an einer Schweizer Uni (Uni Basel) studiert und empfand Schweizer AkademikerInnen als weniger förmlich (mündlich und schriftlich) als deutsche. Dennoch widerfuhr mir ähnliches wie der oben erwähnten Studentin. U.a. das Einleitungskapitel meiner Feldforschungsarbeit über HipHop “Sein Ding machen” wurde kritisiert. Der Schreibstil sei “zu journalistisch”….

Der NZZ-Artikel hat nur mässige Resonanz bekommen. Eine interessante Diskussion hat Ali Arbia auf zoon politikon angeleiert. Er verteidigt die komplizierte Fachsprache und bekam gute Antworten im Kommentarfeld. Dort ist auch ein Link zu einem Text von Physiker Florian Aigner, der positive Beispiele der Wissenskommunikation aus England und anderen Ländern liefert.

Vor ein paar Monaten ist übrigens eine akademische Zeitschrift ins Leben gerufen wurde, die dem akademischen Jargon den Kampf ansagt – siehe früherer Beitrag Journal of Business Anthropology: Open Access and “Without Jargon”.

Übrigens: Auf seinem Blog Kulturelle Welten informiert uns Joern Borchert über die Konferenz “Rezensieren – Kommentieren – Bloggen: Wie kommunizieren Geisteswissenschaftler in der digitalen Zukunft?”, die vom 31.1. bis 1.2.2013 in München stattfindet – gratis!

SIEHE AUCH

Six reasons for bad academic writing

Thomas Hylland Eriksen (Savage Minds): What is good anthropological writing?

Verständliche Wissenschaft: Der Siegeszug der Science Slams

“Verständlich schreibende Akademiker” – ZEIT lobt Afghanistan-Buch

Weder Zeit noch Geld für Medienarbeit

Warum nicht nach so langer Stille mit einer positiven Nachricht beginnen? In den Schweizer Medien wurde nämlich Kritik am trockenen, umständlichen Wissenschaftsjargon laut. Sehr gut!

In der alles anderen als radikalen NZZ schreibt Markus Häfliger:

An Unis ist eine bizarre Kultur verbreitet:…

Read more

På tide å starte opp igjen!

Det er ikke lett å starte opp igjen etter mer enn ni måneders pause. Så mange saker har hopet seg opp som jeg hadde tenkt å skrive om. I tillegg har tidene endret seg, de fleste får antrolektyren sin raskere via facebook eller twitter.

Men nå er jeg igang igjen og målet er minst en ny sak per uke og språk (tysk, engelsk, norsk). Dessuten kommer jeg sannsynligvis til å lage flere (ukentlige eller månedlige) round-ups. På den måten vil jeg få mer tid til å skrive egne saker og drive egen research.

Jeg håper også at antropologi.info vil få flere gjesteskribenter og bidragsytere. Gi en lyd hvis du har lyst til skrive egne saker – om ting som skjer forsknings- og studiemessig for eksempel, du kan også bidra med bok- og tidsskriftsanmeldelser, kommentarer, bilder, videoer eller med generelle innspill om nettstedet.

Så hvorfor denne pausen etter mer enn åtte år kontinuerlige oppdateringer? Siden juni ifjor har jeg stort sett bodd i Kairo, Egypt. I løpet av høsten 2011 ble situasjonen i byen mer og mer anspent, og mot slutten av november – etter flere massakre og tåregassangrep mot befolkningen ikke langt fra der jeg bodde – hadde jeg ikke lenger nok mentalt båndbredde til å bry meg om dette nettstedet.

Nå er det blitt rolig og fredelig igjen og siden våren har jeg flere ganger tenkt å starte opp arbeidet med antropologi.info igjen. Jeg fikk det aldri til fordi det finnes så mange andre ting å finne på i denne vidunderlige byen, men nå er det alvor, på tide med mer antropologi nå!

Det er ikke lett å starte opp igjen etter mer enn ni måneders pause. Så mange saker har hopet seg opp som jeg hadde tenkt å skrive om. I tillegg har tidene endret seg, de fleste får antrolektyren sin raskere…

Read more