42 mennesker ble drept i angrep på flyktninger og immigranter i slumstrøkene rundt Johannesburg. Titusener ble drevet på flukt. Hva har gått galt, spør sosialantropolog Sindre Bangstad i en ganske dyster kronikk i Dagbladet.
Ifølge Bangstads beskrivelse av situasjonen i landet (som han kjenner godt etter å ha vært på feltarbeid der for doktoravhandlingen sin) burde vi kanskje ikke vært overrasket over volden. ANC er ikke «the good guys» som de ofte blir presentert som. ANC har ført en nyliberal og populistisk politikk som førte til fattigdom og ustabilitet:
Vi som vokste opp i priviligerte og beskyttede Norge under anti-apartheidkampen på 1980-tallet, som leste Nelson Mandela og Steven Biko, vi elsket Sør-Afrika. Og vi trodde at ANC mente det de sa.
Men de av oss som kom til Sør-Afrika mot slutten av 1990-tallet, og som fant det bryet verdt å snakke med vanlige sør-afrikanere i townshiper og uformelle bosetninger, ble raskt rammet av et ubehag. For en del av oss fant der vanlige sør-afrikanere som slettes ikke var så euforiske over «det nye Sør-Afrika» som oss selv.
Vi fant folk som stadig vekk slet med å brødfø seg og sine familier i en kontekst hvor matvare- og boligprisene stadig vekk økte. Vi fant soner av urban sosial og økonomisk ekskludering hvor innbyggerne levde i plankeskur og måtte gå milevis for å hente vann fra kommunale tappekraner.
(…)
«Stans denne volden nå; det er ikke slik vi oppfører oss,» sa Desmond Tutu fortvilt og formanende denne uken.
Men dette er også Sør-Afrika. Et land som neste år vil velge til president en voldtekts- og korrupsjonsanklaget uutdannet afrikansk patriark som offentlig har antydet at han lengter tilbake til den tid da man fritt kunne slå ned homser, som har tatt til orde for å reintrodusere dødsstraffen, som har støttet en statsråd som har krevd at politiet «bruker sine våpen» til å skyte og drepe mistenkte kriminelle, og som har erklært at ANC har en gudegitt rett til å styre Sør-Afrika, og vil gjøre det «til Messias vender tilbake».
De fleste aviser skriver at volden skyldes fremmedfrykt. Ikke bare Sindre Bangstad, men også Liv Tørres (som er statsviter) nyanserer dette bildet. Til Nettavisen sier Tørres at opptøyene er et uttrykk for frustrasjonen knyttet til fattigdom, arbeidsledighet og okkuperte landområder.
Skepsisen til utlendinger har nok vokst kraftig i Sør-Afrika de siste månedene, sier den zimbabwiske medieviteren Dumisani Moyo til Ny Tid. Den viktigste underliggende årsaken mener Moyo likevel er at Sør-Afrika har mislykkes i å oppfylle løftene som ble gitt da apartheid tok slutt i 1994. “Dårlig politisk styring de siste årene har skapt en politisk og sosial kruttønne som nå eksploderer”, mener også forskningsinstitusjonen South African Institute of Race Relations ifølge Ny Tid.
Ifjor skrev antropologen Owen Sichone om Cape Town som en ekstrem xenofob by der mange migranter klarer seg bare på grunn av kosmopolitiske og ofte fattige sørafrikanske kvinner.
42 mennesker ble drept i angrep på flyktninger og immigranter i slumstrøkene rundt Johannesburg. Titusener ble drevet på flukt. Hva har gått galt, spør sosialantropolog Sindre Bangstad i en ganske dyster kronikk i Dagbladet.
Ifølge Bangstads beskrivelse av situasjonen…