search expand

Workshop: An Anthropology of Governance (Lund, Sweden)

October 18-19, 2007 Lund University

In recent years expressions such as “organic democracy”, new public management, “democracy without the people”, the Third Way, la voie unique have opened the way to new discussions on the transformation of political power, the nature of emergent political classes, the globalization of governance (NGO’s) and global governance. These issues can be added to an older list including expressions such as vampire states, flight capital, state collapse, the new feudalism, privatization of the state, NGOization etc.

This workshop seeks to explore the possibilities of understanding these contemporary changes that have had and express massive global transformations.

Key-note speakers

Prof. Anne Griffiths, University of Edinburgh

Prof. Jonathan Friedman, University of Lund

Prof. Bruce Kapferer, University of Bergen

Closing date for application October 1, 2007.

More information: http://www.socialantropologi.lu.se/research/workshop2007.php

October 18-19, 2007 Lund University

In recent years expressions such as “organic democracy”, new public management, “democracy without the people”, the Third Way, la voie unique have opened the way to new discussions on the transformation of political power, the nature…

Read more

Der en kvinne er gift med flere menn: Doktorgrad på flermanneri i Tibet

Igår ble saken om flermanneri i Tibet publisert i forskningsmagasinet Apollon, via nyhetsbyrået NTB har den allerede funnet veien til NRK og Aftenposten.

Heidi Fjeld har nettopp tatt doktorgraden om flermanneri (polyandri) i Tibet. Over halvparten av alle ekteskapene i Panamdalen i Tibet er mellom én kvinne og flere menn. Oppblomstringen av flermanneri er blitt langt vanligere de siste årene, leser vi. I India, Sri Lanka, Kamerun og blant indianerne i Nord-Amerika er denne ekteskapsformen derimot blitt sjeldnere.

Heidi Fjeld er ifølge Apollon den første utenlandske forskeren som har bodd hos en tibetansk familie på landsbygda i Tibet (er det sant?). Hun studerte polyandri ut fra kvinnenes synspunkt og forteller:

– Mange kvinner mener de har en sterkere posisjon i polyandriske enn i monogame ekteskap. Det er helt logisk. Når en kvinne gifter seg, flytter hun inn til mannens eller mennenes familie. I monogame ekteskap er mannen hennes eneste forankring i et nytt liv. I det polyandriske ekteskapet kan hun alliere seg med flere, slik at overgangen til det nye husholdet blir enklere.

– Med polyandriske ekteskap kan man derfor samle den mannlige arbeidskraften og få mer ut av jorda. Det ideelle er tre ektemenn. Én jordbruksarbeider, én gjeter og én som driver med handel eller jobber i bygningsbransjen utenfor landsbyen. Sistnevnte er blitt viktigere de siste årene etter at bøndene i Panam i større grad er innlemmet i den nasjonale pengeøkonomien.

Både menn og kvinner foretrekker polyandri. Men det er bred enighet om at denne formen for ekteskap krever mye av kvinnen. Kvinnen må ha gode samarbeidsevner og sette felles mål foran seg selv. De kvinnene som kan håndtere fem til seks menn, har høy status og blir sett på som gode og sjenerøse mennesker, forteller Heidi Fjeld til Apollon.

Det virker som om det vanlig at en kvinne er gift med en brødreflokk. Ifølge Fjeld er det lite sjalusi mellom fedrene. Og biologisk farskap blir ikke ansett som viktig. “Alle er fedre.”

Ekteskapet ser ut til å være en fleksibel institusjon. Ekteskapsformene kan endres underveis. De yngre brødrene kan melde seg inn og ut av ekteskapet etter hvert. Selv om ekteskapet vanligvis er arrangert av familien, så kan kvinnen velge ekteskapsformen.

– En kvinne fikk først tilbudet om å gifte seg med en velstående byråkrat i nærmeste by, men valgte et polyandrisk ekteskap med tre brødre i en landsby fordi hun foretrakk å bo på bygda, forteller antropologen.

Heidi Fjeld stiller i doktoravhandlingen kritiske spørsmål til de klassiske sosialantropologiske teoriene om polyandri.

– De gamle teoriene er fundert i den vestlige ideen om at den mannlige seksualiteten i bunn og grunn handler om at menn vil spre genene sine og at menn bare vil dele kone når de må. Polygyni (betegnelsen på et ekteskap mellom én mann og flere kvinner) blir derfor sett på som forståelig og kanskje som foretrukket. Derimot blir polyandri fremstilt som uforståelig og til og med umoralsk.

– Det er påfallende at studier i monogami og polygyni knytter ekteskapsformen til slektskap og lokal organisering, mens studier i polyandri har vært opptatt av økonomiske og økologiske sammenhenger. Polyandri er derfor blitt knyttet til fattigdom.

Heidi Fjeld har ikke funnet noen sammenheng mellom polyandri og fattigdom i Panamdalen. Tvert imot forekommer polyandri hos den mer velstående delen av befolkningen og særlig blant dem med arvelig tilgang til jord.

>> les hele saken i Apollon

Jeg fant ikke mye om og av Heidi Fjeld på nett bortsatt fra en kronikk om Tibet i Dagbladet og paperet Representing the Past: Some Perspectives on Change and Continuity in the Former Tibetan Nobility in Lhasa (pdf, link oppdatert).

Men det fins en del om flermanneri i Tibet på nett blant annet i Wikipedia. Flere artikler om ekteskap og polyandri i Tibet finner vi på hjemmesiden til The Center for Research on Tibet. Ifjor har “Sexy Sadie” slått et slag for polyandrien.

SE OGSÅ:

– Flerkoneri handler om solidaritet

Flerforeldreprinsipp blant samene – Doktorgrad på rituelt slektskap

Where women rule the world and don’t marry

On African Island: Only women are allowed to propose marriage

Anthropologists: U.S. Marriage Model Is Not Universal Norm

Igår ble saken om flermanneri i Tibet publisert i forskningsmagasinet Apollon, via nyhetsbyrået NTB har den allerede funnet veien til NRK og Aftenposten.

Heidi Fjeld har nettopp tatt doktorgraden om flermanneri (polyandri) i Tibet. Over halvparten av alle ekteskapene i…

Read more

Why is anthropological writing so boring? New issue of Anthropology Matters

Writing Up and Feeling Down is the topic of the new issue of the Anthropology Matters Journal. The articles outline the challenges involved when moving from fieldwork to writing, when trying to draw an argument out of unwieldy case studies, when you are told that your writing is not academic enough – or when you suddenly face the dangers of writing for a non-academic audience.

Ingie Hovland writes in her introduction:

The first thing that strikes many PhD students when they sit down to start writing up is that there is a strong tension between the very ‘lively’ experiences of fieldwork and the ‘deadening’ process of writing them down afterwards. In the words of one apocryphal PhD student, captured by Jean-Paul Dumont (1978:6): ‘How is the writing going?’ – ‘Oh it should move along quite well, once I get through beating the life out of my material…’

(…)

Anthropology departments try to prepare their PhD students for the intensity of fieldwork, but they come nowhere close to preparing the students for the intense emotions that writing triggers – such as anxiety, loss of self-confidence, and anger, to name but a few – or how to deal with these.

Given the way things are set up, it is perhaps not surprising that the result is, as Mary Louise Pratt (1986:33) notes, that,

For the lay person, such as myself, the main evidence of a problem is the simple fact that ethnographic writing tends to be surprisingly boring. How, one asks constantly, could such interesting people doing such interesting things produce such dull books? What did they have to do to themselves?

>> read the whole introduction

In Anthropology Matters, Melania Calestani, Ioannis Kyriakakis and Nico Tassi recount a part of their own process of being disciplined into what and how to write and not to write in order for their work to be deemed ‘anthropological’.

>> read “Three narratives of anthropological engagement”

Harriet Matsaert, Zahir Ahmed, Faruqe Hussain and Noushin Islam explore expectations and pressures that suddenly and without warning make themselves known if you are one of those anthropologists trying to write for a non-academic (or even just non-anthropological) audience.

>> read “The dangers of writing up: a cautionary tale from Bangladesh”

Paul O’Hare reflects upon his doctoral thesis write-up, and in particular, the writing up of his empirical work. Writing up is not simply a matter of reporting how we “did” the research.

>> read “Getting down to writing up: navigating from the field to the desk and the (re)presentation of fieldwork”

The final contribution to this issue presents new research from Meher Varma about transnational call centres in India’. Her article examines the increasing presence of North American call centres in Bangalore and Delhi and analyses the ways in which these products of transnationalism have impacted notions of Indian national identity.

>> read “India wiring out: ethnographic reflections from two transnational call centres in India”

SEE ALSO:

Six reasons for bad academic writing

The Secret of Good Ethnographies – Engaging Anthropology Part III

Thomas Hylland Eriksen (Savage Minds): What is good anthropological writing?

How To Present A Paper – or Can Anthropologists Talk? A wishlist

Writing Up and Feeling Down is the topic of the new issue of the Anthropology Matters Journal. The articles outline the challenges involved when moving from fieldwork to writing, when trying to draw an argument out of unwieldy case studies,…

Read more

Telepolis über Ethnologen im Irak-Krieg: “Sollten lieber das Militär studieren”

Eines der heissesten Themen in der Ethnologie ist die Zusammenarbeit mit Geheimdiensten und dem Militaer im Terrorkrieg der Bush-Administration. Kuerzlich wurde das Network of Concerned Anthropologists gegruendet, wenige Tage spaeter landete das Thema auf der Titelseite der New York Times.

Nun hat sich Telepolis dem Thema angenommen. “Amerikas Militärführung entdeckt die Ethnologie – möglicherweise von der falschen Seite her”, schreibt Peter Mühlbauer:

Während über die Zusammenarbeit von Militär und Ethnologie bereits zahlreiche Fachaufsätze veröffentlicht wurden, klafft bezüglich der soldatischen Subkulturen im amerikanischen Militär eine auffällige Lücke – was möglicherweise auch mit der Genehmigungsfreudigkeit der Militärbehörden für die Durchführung solcher Studien zu tun hat.

Dabei könnte es für ein US-Militär, dessen in West Point ausgebildete “Elite” ihre ethnologischen Kurse als “nuts in huts” bezeichnet, mindestens ebenso notwendig sein, über Studien zu kulturellen Besonderheiten und Mechanismen innerhalb des US-Militärs zu verfügen, als nur über die von Militäraktionen betroffenen Gruppen. In der Ethnologie existiert solch ein “studying-up” genanntes Untersuchen von Eliten bereits seit längerer Zeit – mit durchaus interessanten Ergebnissen, etwa über das Giri-Konzept bei japanischen Geschäftsleuten.

(…)

Dass Abu Ghraib ein Skandal wurde, deutet (ebenso wie die Tatsache, dass keine Massenvernichtungswaffen “gefunden” wurden) zum einen darauf hin, das die USA noch kein totalitäres System sind. Es deutet aber auch darauf hin, dass es beim amerikanischen Militär Subkulturen gibt, deren Werte diametral entgegengesetzt zu denen sind, welche die amerikanische Nation als Wunschbild von sich selbst hegt.

>> weiter bei Telepolis

Diese Meinung vertritt auch Hugh Gusterson in seinem Paper Anthropology and Militarism im Annual Review of Anthropology 2007 (mehr dazu im Laufe der Woche)

Mehr Beitraege auf antropologi.info zum Thema Ethnologie und Militaer (eine Auswahl):

The dangerous militarisation of anthropology

Anthropologists at war: “No wonder that anthropology is banished from universities in the ‘decolonized’ world”

Anthropology and CIA: “We need more awareness of the political nature and uses of our work”

Oppose participation in counter-insurgency! Network of Concerned Anthropologists launched

Zwei Tage im Leben der Bundeswehr Ethnologin Barbara Mück

“War on terror”: CIA sponsers anthropologists to gather sensitive information

Protests against British research council: “Recruits anthropologists for spying on muslims”

Bush, “war of terror” and the erosion of free academic speech: Challenges for anthropology

Embedded anthropology? Anthropologist studies Canadian soldiers in the field

Secret rituals: Folklorist studied the military as an occupational folk group

Eines der heissesten Themen in der Ethnologie ist die Zusammenarbeit mit Geheimdiensten und dem Militaer im Terrorkrieg der Bush-Administration. Kuerzlich wurde das Network of Concerned Anthropologists gegruendet, wenige Tage spaeter landete das Thema auf der Titelseite der New York Times.…

Read more

Redselen for HIV/AIDS: HIV-smittede holder sykdommen hemmelig

Av frykt for omverdenens reaksjon holder de fleste danske Hiv-smittede sin sykdom for sig selv. Dette går fram i en undersøkelse av HIV Danmark. Myndighetene må svare på denne stigmatiseringen med opplysningskampanjer, sier antropolog Anders Dahl, en av forfatterne av rapporten, til Politiken. Stigmatiseringen kan nemlig føre til at flere blir smittet.

Antropologen forklarer de hiv-smittedes stigmatisering med bluferdighet overfor en sykdom som er assosiert med sex, men også med en “overraskende uvitenhet” om denne sykdommen:

Jeg tror jo ikke på, at folk er onde. Selv om folk bredt set kender til sygdommen, og hvordan de beskytter sig seksuelt, er der en alt for stor frygt for, hvordan hiv smitter. Folk ved ikke, om bedstemor, som er smittet, må give barnebarnet et kys på munden, eller om man kan bruge samme toilet som en hiv-smittet.

Så bliver man som hiv-smittet utrolig isoleret. Folk burde jo have på rygmarven, at ingen af de situationer er farlige, hvis man vil have, at hiv-smittede ikke skal trække sig fra andre mennesker.

Tragedien i det er, at da behandlingen kom, og folk ikke længere døde som fluer, så forsvandt dramatikken om hiv og i løbet af ganske få år også den politiske opmærksomhed. Jeg håber, Sundhedsstyrelsen på baggrund af vores rapport og den store stigmatisering genindfører de brede oplysningskampagner om sygdommen.

>> les hele saken i Politiken

Saken minner meg om et innlegg på bloggen Marte den smarte. Mine opplevelser på feltarbeid om HIV/AIDS i Zambia. Der spør forskeren:

Hvorfor er AIDS unntaket fra sykdommer? Hvorfor oppfattes den som, og behandles som, annerledes enn andre sykdommer? Hvorfor er folk så redde? Hvorfor er stigmet så sterkt? Hvorfor gjelder ikke de vanlige reglene for forebygging, som for andre infeksjonssykdommer; syfilis, tuberkulose eller meslinger?
(…)
Stigmaet har blitt som et stort tre med dype røtter. Det suger vann fra de andre plantene som prøver å brødfø sunne verdier og et fornuftig sinn. I tillegg skygger treet for lys og innsikt i hvordan ting er og burde være. Folk er redde, der i skyggen av treet. Folk er redde for andres reaksjoner og for egne reaksjoner. (…)Hvis du er HIV positiv, må du være en prostituert, du må være promiskuøs. Du har gjort ting du ikke burde gjort. Du blir dømt.
(…)
Men på et tidspunkt må unntakstilstanden opphøre. For vi blir alle syke. In this world we are all sick. Vi blir alle syke. Vi skal alle dø. På et tidspunkt må AIDS bli som andre sykdommer.

>> les hele innlegget “All of us in this world, we are sick”

SE OGSÅ:

Forsker på hiv-smittedes levekår i Danmark

Film skal forebygge HIV i Tanzania

“There’s no AIDS here because men and women are equal”

The emerging research field of medical ethnomusicology: How music fights AIDS

Male circumcision prevents AIDS?

AIDS:”Traditional healers are an untapped resource of great potential”

Av frykt for omverdenens reaksjon holder de fleste danske Hiv-smittede sin sykdom for sig selv. Dette går fram i en undersøkelse av HIV Danmark. Myndighetene må svare på denne stigmatiseringen med opplysningskampanjer, sier antropolog Anders Dahl, en av forfatterne av…

Read more