search expand

Deshalb brauchen wir die Geisteswissenschaften

Den Geisteswissenschaften geht es nicht so gut im deutschsprachigem Raum. Daher hat Jürgen Stolzenberg, Geschäftsführender Direktor des Instituts für Ethnologie und Philosophie an der Martin-Luther-Universität (MLU) in Halle mit ein paar Kollegen die Ringvorlesung “Über die Seele” organisiert. Und wie wir in der Mitteldeutschen Zeitung lesen, hat er sein Ziel erreicht. Die Vorlesungsreihe stoesst auf reges Interesse. Vielleicht weil sie interdisziplinaer ist und grosse Fragen anspricht, die auch viele Leute ausserhalb der Uni bewegen?

Im Interview mit dem Blatt sagt der Ethnologieprofessor u.a.:

Was die Geisteswissenschaften für die Gegenwart beitragen können, ist dasselbe wie das, was sie schon immer beigetragen haben – Orientierung zu geben über die Fragen, die mit dem menschlichen Selbstverständnis und unserem bewußten Leben untrennbar zusammenhängen. Das sind Fragen, die uns die Naturwissenschaften aufgrund ihrer spezifischen Methoden nicht beantworten können, die sich aber für jedes denkende Wesen unabweisbar ergeben. (…)

Das sind Fragen, die einfach so alt und so lebendig sind wie die Philosophie selbst, und sie werden auch nach wie vor lebhaft diskutiert, gerade unter den Herausforderungen, die von den Naturwissenschaften ausgehen. Diese Fragen können wir uns nicht ausreden lassen. Insofern sind die Forschungen in den Geisteswissenschaften vielleicht von außen gesehen etwas weniger spektakulär als millionenschwere Forschungsprojekte, aber sie sind nicht minder wichtig – sie sind in Wahrheit unverzichtbar.

>> weiter in der Mitteldeutschen Zeitung

Ein anderer Ethnologe, der grosse Fragen anspricht, ist Christoph Antweiler, siehe mein Interview mit ihm Mehr Fokus auf die Gemeinsamkeiten der Menschen!

SIEHE AUCH:

Kulturwissenschafter kämpfen um Anerkennung

“Discuss politics!” – How anthropologists in Indonesia engage with the public

More and more anthropologists, but they’re absent from public debates – “Engaging Anthropology” (1)

Den Geisteswissenschaften geht es nicht so gut im deutschsprachigem Raum. Daher hat Jürgen Stolzenberg, Geschäftsführender Direktor des Instituts für Ethnologie und Philosophie an der Martin-Luther-Universität (MLU) in Halle mit ein paar Kollegen die Ringvorlesung "Über die Seele" organisiert. Und wie…

Read more

“In den Bergen der Kopfjäger”

Kein Kommentar, der Text spricht fuer sich. Zitat aus der faz:

In den vierziger Jahren des vorigen Jahrhunderts begegnete der österreichische Ethnologe Christoph von Fürer-Haimendorf im weltabgeschiedenen Nordosten Indiens dem Bergvolk der Apa Tani und verewigte es in seinem Buch “Glückliche Barbaren”. Angeregt von dessen Lektüre, reisten Peter van Ham und seine Frau 1996 als erste Europäer seit Fürer-Haimendorf auf den Spuren der Apa Tani (…)

Und wie heisst das Buechle? “In den Bergen der Kopfjäger. Indiens wilder Nordosten” Kam heraus 2006 und nicht 1906!

SIEHE AUCH:

Nackte Nagas, Nationalsozialismus und Ethnologie – ueber Christoph Fürer-Haimendorf

Kein Kommentar, der Text spricht fuer sich. Zitat aus der faz:

In den vierziger Jahren des vorigen Jahrhunderts begegnete der österreichische Ethnologe Christoph von Fürer-Haimendorf im weltabgeschiedenen Nordosten Indiens dem Bergvolk der Apa Tani und verewigte es in seinem Buch "Glückliche…

Read more

Wien soll europäisches Zentrum der Tuareg-Forschung werden

Die Konferenz vor einer Woche (Programm, abstracts, pdf) machte den Auftakt: Ines Kohl von der Forschungsstelle Sozialanthropologie der Österreichischen Akademie der Wissenschaften (ÖAW) will gemeinsam mit der Universität aus der Bundeshauptstadt ein europäisches Zentrum der Tuareg-Forschung machen, meldet die Presse. Wie auch der Standard betont laesst sich das Leben der Tuareg nicht ohne den Einbezug der grosspolitischen Lage studieren, u.a. Bush’ sogenannter “war of terror”.

Von Ines Kohl gibt es u.a. das Paper Toyota, Chèch und E-Gitarre: Über Schönheit, Ästhetik und sozialen Wandel von Tuareg-Migranten in Libyen (pdf)

Die Konferenz vor einer Woche (Programm, abstracts, pdf) machte den Auftakt: Ines Kohl von der Forschungsstelle Sozialanthropologie der Österreichischen Akademie der Wissenschaften (ÖAW) will gemeinsam mit der Universität aus der Bundeshauptstadt ein europäisches Zentrum der Tuareg-Forschung machen, meldet die Presse.…

Read more

Doktoravhandling: "Å skape den normale eleven"

(LENKER OPPDATERT 21.1.2022) På torsdag disputerer antropolog Åsa Bartholdsson (Stockholms universitet) med avhandlinga Med facit i hand: Normalitet, elevskap och vänlig maktutövning i två svenska skolor. Her viser hun hvordan skolen skapar elevene den behøver. Hun studerte hva som anses som normalt i skolen, hvordan en normal elev er och hvordan den skapas.

– Jag blev förvånad över hur mycket kraft och engagemang som låg på fostransbiten, i att skapa en slags människa som svarar mot skolans behov, sier antropologen til Dalarnas Tidningar.

– De elever som hävdar sig, argumenterar eller försöker förändra uppfattas som problematiska. Och dem måste man vara hård mot och det vill man inte, legger hun til.

Bartholdsson har fra 1999 til 2002 vært på feltarbeid i to skoler.

>> les hele saken i Dalarnas Tidningar

>> Intervju med antropologen i Skolporten

SE OGSÅ:

Doktoravhandling: Skolen skaper skiller

Kulturens forakt for svakhet – eller: Hva er normalt?

– Snakk om normalitetssentrisme! Ikke bare folk fra andre land, men også døve, blinde og folk i rullestol kan ha alternative forestillinger om det gode liv.

“Normalitet” og “Trygghet” – Thomas Hylland Eriksen med to nye bøker

(LENKER OPPDATERT 21.1.2022) På torsdag disputerer antropolog Åsa Bartholdsson (Stockholms universitet) med avhandlinga Med facit i hand: Normalitet, elevskap och vänlig maktutövning i två svenska skolor. Her viser hun hvordan skolen skapar elevene den behøver. Hun studerte hva som anses…

Read more

“Våre religioner bunner i universelle behov og lengsler”

I en kronikk i Aftenposten går Bjørn Vassnes inn for et nytt syn på religion. Han skriver om den nye religionsforskningen som ikke lenger ser på religion som noe vi får servert utenfra (fra Gud, eller fra kulturen): Religion er mer enn tekstene og det prestene sier. Forskerne ser derfor på religion som noe som springer ut av vår egen hjerne, eller den menneskelige natur: “Som teologen Loyal Rue sier det: Religion handler ikke om Gud, men om oss selv”, skriver Vassnes:

Religion var viktig for å skape fellesskap som var større enn familien, og religionenes suksess har hengt sammen med deres evne til å sveise folk sammen i forhold til et “høyere” formål. For mange er dette aspektet det viktigste ved religionen, og man har ment at religion har vært nødvendig for moralen, fordi “uten Gud er alt lov”. Men det interessante er at de grunnleggende moralske forestillingene er de samme uansett kultur eller religion:

Alle religioner fordømmer løgn, tyveri, utroskap, vold og drap (uten i visse situasjoner). Alle religioner har også sin versjon av “den gylne regel”: “Vær mot andre som du vil at de skal være mot deg!” De har også sine forestillinger om renhet, om det religiøse fellesskapet som en familie, med Gud som øverste “far”, med mer.

Et slikt perspektiv på religion gjør det ifølge Vassnes lettere å forstå både oss selv og “de andre”:

Det gjøres et stort vesen av de skriftlærdes uoverensstemmelser, selv om disse betyr lite for 95 prosent av de troende. Dette fordi man etter den klassiske modellen tror at religion er et intellektuelt system som stappes ned i hjerner som er tomme i utgangspunktet. Derfor tror man for eksempel at dersom muslimer skal kunne leve sammen med resten av verden, må det skje en reformasjon “ovenfra”, islam må “moderniseres”.

Det man overser, er at det innen islam alltid har eksistert retninger som har hatt det man etterlyser: toleranse og humanisme. Men i en religionsforståelse som fokuserer på læren, forsvinner sufismen og andre ikke-dogmatiske religionsformer – de som legger vekt på det fellesmenneskelige.

>> les hele saken Aftenposten

Vassnes skriver regelmessig i Klassekampen og har nå vært med på å starte opp tidsskriftet Marg – et interessant prosjekt.

SE OGSÅ:

Religion – et ankerfeste for nasjonen? Hvorfor så mange debatter om religion for tiden?

Religion redder flyktninger fra Rwanda

Kulturblikk på religionen: For første gang anlegger en religionshistorie det samme kulturanalyserende blikket på statens religion som på andre religioner

Typisk norsk å vere med i trussamfunn

– Moderne arbeidsliv er preget av new age

I en kronikk i Aftenposten går Bjørn Vassnes inn for et nytt syn på religion. Han skriver om den nye religionsforskningen som ikke lenger ser på religion som noe vi får servert utenfra (fra Gud, eller fra kulturen): Religion er…

Read more