search expand

Neighborhood Shopkeepers in South Korea – Dissertation by Antti Leppänen is online

cover Another anthro-blogger has published his dissertation. Antti Leppänen has been on fieldwork among neighborhood shop keepers in South Korea. His interest in this toipc was “aroused by the visible ethnographic difference between my native Finland and the Korea of neighborhoods and marketplaces with its multitude of shops and the colorfulness, restlessness, disorder, and shabbiness of the urban scenery marked by shop signboards, from which my interest moved to people behind the visual façade”.

But that’s not the whole story as he writes:

The article that particularly directed my attention to the keepers of small businesses in South Korea in the first place was Laurel Kendall’s study (1996) of shamanism in Seoul in the 1990s, in which she discusses the phenomenon that the majority of the patrons of shaman rituals she encountered were shop owners, restaurateurs, and proprietors of small companies.

She suggests that the apparent ease with which the shamanistic rituals, earlier practiced mainly to cure illnesses, have now turned to ensuring entrepreneurial success and providing wealth, lies in a “calibration” of those practices to meet the contemporary arbitrariness of the market and the political economy (ibid: 521–2)

He conducted his field research during the aftermath of the Asian currency crisis, colloquially termed at the time as the “IMF crisis,” which highlighted the social and cultural circumstances of small businesskeeper in a specific way.:

The livelihoods of small-scale entrepreneurs became even more precarious than before; self-employment became an involuntary choice for many middle-class salaried employees who were laid off; and the cultural categories and concepts of society and economy – South Korean capitalism – were articulated more sharply than before.

Although the keepers of small businesses occupy approximately one fourth of the population in active work force, the livelihoods of these people and their cultural and social worlds have according to Leppänen rarely been in the focus of social science inquiry.

>> download Antti Leppänen’s dissertation “Neighborhood Shopkeepers in Contemporary South Korea: Household, Work, and Locality”

>> Antti Leppänen’s blog

SE ALSO:

“But We Are Still Native People” – Tad McIlwraith’s dissertation is online

Thesis: How does EU influence the life of farmers in Finland?

Available for download: Alex Golubs dissertation on mining and indigenous people

cover

Another anthro-blogger has published his dissertation. Antti Leppänen has been on fieldwork among neighborhood shop keepers in South Korea. His interest in this toipc was "aroused by the visible ethnographic difference between my native Finland and the Korea of…

Read more

Anthropology podcasts receive much attention

Jen Cardew has done a great job in recording and publishing speeches held at the annual meeting of the Society for Applied Anthropology (SfAA). Several new podcasts (mp3-files from the session “Global Health in the Time of Violence”) can be downloaded. She has even written an introduction in podcasting and blogging.

The podcasts received lots of attention as you can see on the page Buzz Around the Web. Even a blog about internet marketing found something interesting there.

As she explains in a comment on Savage Minds, her project was “quite easy and cost effective”.

>> visit the website Podcasts from the SfAA

EARLIER COVERAGE

Conference Podcasting: Anthropologists thrilled to have their speeches recorded

Anthropologists no longer a primitive tribe?

Jen Cardew has done a great job in recording and publishing speeches held at the annual meeting of the Society for Applied Anthropology (SfAA). Several new podcasts (mp3-files from the session "Global Health in the Time of Violence") can be…

Read more

Hovedoppgave om nordmenn som sliter med integreringen

I Spanias største norske koloni, Alfaz del Pi, sliter nordmennene med integreringen. Ønsket om å bli integrert kommer i konflikt med ønsket om et roligere liv ifølge antropolog Ranghild Aandstad som nettopp har levert sin hovedfagsoppgave om norske innvandrere på Spanias sørkyst. Til Klassekampen (24.4. side 4, ikke på nett) sier hun:

– Å lære seg spansk kan være slitsomt, derfor lot mange være når det kom til stykket, fordi de ønsker en mindre stressende hverdag. Ofte var det spanskkurset som ble ofret om hverdagen ble fylt opp av jobb, barn og andre gjøremål.

For mange nordmenn er nemlig en mindre krevende hverdag – ved siden av met varmere klima – et viktig motiv for å flytte til Spania.

Men det var ikke bare manglende språkkunnskaper som hindret integreringen. Mange norske innvandrerfamilier plasserte ungene sine i private skoler (den offentlige er overfylt og var tospråklig: kastiliansk og valensisk) og de er ofte utenfor området der de selv bor.

Men etterhvert som de norske familiene finner seg mer til rette flytter mange ut av de norske ghettoer. De ønsker å bli mer integrert i det spanske samfunnet. Flere av dem som bodde i området over tid så på seg selv som norske innvandrere til Spania, forteller antropologen.

Dermed var de opptatt av å vise respekt for det spanske. Enkelte reagerte f.eks. sterkt på at den norske skolen i Alfaz ikke holdt stengt på en av de spanske helligdagene. For flere langtidsbeboere var det også vanskelig å svelge at eldre nordmenn kunne bli fornærmet når spanjoler i butikkene ikke forsto norsk og at flere nordmenn var FrP-tilhengere.

Oppgaven er ikke på nett (enda?).

Jeg har skrevet tidligere om dette temaet, se bl.a.

Integrering: Hvor flinke er nordmenn?

Nordmenn ikke villige til å integrere seg? 5.000 nordmenn har kolonisert den lille landsbyen Arguineguin på Gran Cararia

Nordmenn vil ha det på norsk når de flytter til utlandet

Norsk innvandring til Spania skaper et jordskjelv i lokalsamfunnet

Når nordmenn er innvandrere (om nordmenn i Paris)

Studerte norske ghettoer i Dubai

I Spanias største norske koloni, Alfaz del Pi, sliter nordmennene med integreringen. Ønsket om å bli integrert kommer i konflikt med ønsket om et roligere liv ifølge antropolog Ranghild Aandstad som nettopp har levert sin hovedfagsoppgave om norske innvandrere på…

Read more

Doktoravhandling: Derfor lager de bråk

Hvorfor ender en del muslimske gutter opp som bråkmakere i skolen? Dette spørsmålet undersøkte Laura Gilliam i sin ferske doktoravhandling “De umulige børn og det ordentlige menneske”. Antropologen fant mange likhetstrekk mellom muslimske gutter og hvite arbeiderklassegutter ifølge folkeskolen.dk.

Å lage bråk og macho-oppførsel er nemlig et typisk oppførsel blant marginaliserte folk. Når altså muslimske gutter “laver ballade” har dette ingenting med deres “kulturelle bakgrunn” å gjøre.

Hun forklarer:

Forældre og lærere formaner drengene om at opføre sig ordentligt og arbejde i skolen. Men i skolen oplever de at være dumme elever, som taler dårligt dansk. I stedet søger de status i en hård maskulin form, hvor ballade og en fælles muslimsk indvandreridentitet giver status. En sådan adfærd må lærerne disciplinere, og det får drengene til at føle, at lærerne ikke kan lide dem, og at det altid er “indvandrerne”, der får skældud. Resultatet er modstand mod skolen og en fælles ballademageridentitet.

De etniske minoritetsbørn erfarer generelt, at de ikke kan blive danske. De samler sig derfor om den identitet, de har til fælles på tværs af etniske skel – nemlig den muslimske. Den giver dem en moralsk styrke og et større fællesskab, men bliver samtidig forbundet med at lave ballade og være i opposition til danskerne, som, de oplever, opfører sig pænt og får ros.

Når etniske danske børn opfattes som dygtige, fordi de taler et standarddansk og mange etniske minoritetsbørn oplever, at de er dårlige elever, og drengene reagerer på det med ballade, skaber det et mønster, som børnene fortolker som en forskel på danskere og muslimer.

>> les hele saken på folkeskolen.dk

>> “Balladens anatomi” – en lengre sak om avhandlingen i Weekendavisen

>> Intervju med Laura Gilliam om avhandlingen

SE OGSÅ:

Varför uppfattas vissa individer och grupper som mer främmande än andra?

– Heller gate- enn æreskultur: De afrikanske guttene som selger hasj ved Akerselva, står i en lang gatekultur-tradisjon vi kjenner fra gamle arbeiderklassegjenger i Oslo.

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

Har liten sans for den kulturelle forklaringen – Ungdomsopprør i Paris

Somalisk ungdom like flink som andre ungdommer

Hvorfor ender en del muslimske gutter opp som bråkmakere i skolen? Dette spørsmålet undersøkte Laura Gilliam i sin ferske doktoravhandling "De umulige børn og det ordentlige menneske". Antropologen fant mange likhetstrekk mellom muslimske gutter og hvite arbeiderklassegutter ifølge folkeskolen.dk.…

Read more

So lebt der Kolonialismus in der Ethnologie weiter

Die Ethnologie hat keine ruhmreiche Geschichte. In der neuen Ausgabe von Jungle World gibt uns Thomas Brückmann einen Ueberblick ueber das Fortwirken des Kolonialismus in unserem Fach und in ethnologischen Museen. Er bespricht auch Gegenmassnahmen, u.a. kritische Weißseinsforschung:

Wichtig für die Kontextualisierung des Ethnologischen Museums im Kolonialismus ist auch die Betrachtung des Fachs Anthropologie bzw. »Völkerkunde«, wie es im deutschsprachigen Gebiet hieß. Die europäische Expansion und die kolonialen Erobe­rungen ließen dieses Fach überhaupt erst entstehen.

Zum einen gab es eine exotisierende Neugier auf »andere« Gesellschaften. Zum zweiten entstand ein politisches Interesse an Wissen über die eroberten Gesellschaften. Oft versprachen sich die Kolonialbehörden davon eine Verbesserung ihrer Regierungstätigkeiten. So wurden viele Ethnologen von den Kolonialregierungen finanziert und wohnten nicht selten in den örtlichen Gebäuden der Kolonialverwaltung.

(…)

Neben der offensichtlichen Zusammenarbeit mit Kolonialbehörden war die Ethnologie vor allem an der Produktion gesellschaftlich wirksamen Wissens beteiligt. Teil­ten die Kolonialmächte die eroberten Gebiete ungeachtet der vorher existierenden gesellschaftlichen Strukturen in Staaten nach europäischen Vorbild, so vollzog sich ein ähnlicher Prozess innerhalb der Ethnologie anhand von Begriffen wie »Ethnie«, »Stamm« oder »Volk«.

Ethnologische Wissensproduktion war nicht nur ein Problem des »falschen« stereo­typen Wissens über das »Andere«, sondern die Konstruktion des »Anderen« überhaupt.

Kritik, die die koloniale Gegenwart in den Institutionen thematisiert, so Thomas Brückmann, trifft meist auf heftige Abwehr.

>> Einleitung: Staubfänger aus Afrika. Wie der Europäer das exotische »Andere« entdeckte und es bis heute in ethnologischen Museen ausstellt

>> Haupttext: Exotisches Material. Über den Kolonialismus in der Ethnologie und ethnologischen Ausstellungen

Links aktualisiert 13.6.2018

Eine positive Entwicklung: Es ist nicht mehr so selbtverstaendlich das Weisse ueber Nicht-Weisse schreiben.

Kolonialismus, Ethnozentrismus und Rasismus in der Ethnologie haben wir hier regelmaessig diskutiert. Juengste Beispiele waren die neue Webseite der AG Musikethnologie an der Uni Muenchen und die Magazine Ethnologik und Ethmundo, siehe Beitrag Vermitteln Ethnozentrismus und ein ueberholtes Bild von der Ethnologie?

SIEHE AUCH:

Thesis: “Unlearning White Superiority. Consciousness-raising on an online Rastafari Reasoning Forum”

Fieldwork in Papua New Guinea: Who are the exotic others?

Was ist Ethnologie? Eine schöne Definition

Der zweifelhafte Einfluss der Ethnologie

In Berlin: Protest gegen Fortwirken des Kolonialismus in der Ethnologie

Ethnologe Leo Frobenius und der koloniale Blick auf Afrika

“Leben wie in der Steinzeit” – So verbreiten Ethnologen Vorurteile

For an Anthropology of Cosmopolitanism

Die Ethnologie hat keine ruhmreiche Geschichte. In der neuen Ausgabe von Jungle World gibt uns Thomas Brückmann einen Ueberblick ueber das Fortwirken des Kolonialismus in unserem Fach und in ethnologischen Museen. Er bespricht auch Gegenmassnahmen, u.a. kritische Weißseinsforschung:

Wichtig für die…

Read more