search expand

Interviews about moral cosmopolitanism, India-Pakistan, faith, populism, minoritiy-issues

Recently, several of my interviews with researchers of the interdisciplinary research program Cultural Complexity of the New Norway (Culcom) have been translated into English. Here are the most recent ones:

Does the answer exist in human nature?
What is justice? Can research on infants give us new insight into global moral questions? Yes, according to Culcom’s Ph.D. fellow Odin Lysaker. Drawing on theory from psychology, sociology, and biology, the philosopher will try to find out what unites people on this earth with regard to moral questions

Taking the India-Pakistan-conflict to Norway?
A million and a half people were killed under the Partition of British-India into India and Pakistan. How has this conflict affected the relationship between Norwegian-Pakistanis and Norwegian-Indians and their integration into Norway? Lavleen Kaur is going to interview three generations of Indians and Pakistanis in Norway, Pakistan, and India.

– A symptom of large societal changes
It is important to understand the growth of these parties in connection with an elitist and normative judgment of populist parties, says Culcom Master’s student, Tor Espen Simonsen. In his Master’s thesis, the historian studied right-wing populism in Denmark and Norway.

– Focus on minority background undermines the principle of equality
Students who end up in the “minority language speakers” category risk receiving an inferior education. All students should receive an individually adapted education. But this principle does not seem to apply to everyone according to Nina Lewin.

Going their own way without breaking away from the family
The parents are concerned with status, relations with their home country, and job possibilities. Even though obedience and respect for the parents is important, the girls are concerned with choosing an education that they are interested in. This is shown in Culcom Master’s student Vibeke Hoem’s thesis.

Different life histories lead to different faiths
“Through studies of individual faith we can gain a better understanding of a religion,” says Culcom’s Master’s student Marie Toreskås Asheim. For her Master’s thesis she studied young Muslims’ personal relationship to Allah.

Forced to be a victim?
In doing research, start out with people’s experiences, not theory! Sociologist Helga Eggebø has put Dorothy Smith’s theories into practice. With the help of Smith’s “institutional ethnography” she shows how the victim discourse can help reproduce stereotypes and create a divide between “us” and “them”.

>> all interviews

Recently, several of my interviews with researchers of the interdisciplinary research program Cultural Complexity of the New Norway (Culcom) have been translated into English. Here are the most recent ones:

Does the answer exist in human nature?
What is justice? Can research…

Read more

Anthropologist: “Decriminalize prostitution! It’s part of our culture”

cover

After her fieldwork in a brothel in Mexico, anthropologist Patty Kelly is convinced: Legalizing and regulating prostitution has its problems. But criminalization is worse. It’s time to decriminalize prostitution, she writes in The Los Angeles Times.

One reason: Prostitution is not terribly uncommon. It’s a part of “our” culture, and it’s not going away any time soon, she explains. I’m not sure if she means “American culture” or “human culture”. Her statistics are related to America: More than one in every 10 American adult males have paid for sex at some point in their lives. In 2005, about 84,000 people were arrested across the USA for prostitution-related offenses.

But it was during her one year fieldwork in a legal, state-regulated brothel in Mexico where she learned why legalizing is the way the way to go. She spent days and nights in close contact with the women who sold sexual services, with their clients and with government bureaucrats who ran the brothel. In Mexico, commercial sex is common, visible and, in one-third of the states, legal.

Saying that all sex workers are victims and all clients are demons is the easy way out, she writes:

Here’s what I learned: Most of the workers made some rational choice to be there, sometimes after a divorce, a bad breakup or an economic crisis, acute or chronic. Of the 140 women who worked at the Galactic Zone, as the brothel was called, only five had a pimp (and in each of those cases, they insisted the man was their boyfriend).

The women made their own hours, set their own rates and decided for themselves what sex acts they would perform. Some were happy with the job. (As Gabriela once told me: “You should have seen me before I started working here. I was so depressed.”) Others would’ve preferred to be doing other work, though the employment available to these women in Mexico (servants, factory workers) pays far less for longer hours.

At the Galactic Zone, good-looking clients were appreciated and sometimes resulted in boyfriends; the cheap, miserly and miserable ones were avoided, if possible.

To be sure, the brothel had its dangers: Sexually transmitted diseases and violence were occasionally a part of the picture. But overall, it was safer than the streets, due in part to police protection and condom distribution by government authorities.

Sweden’s 1998 criminalization of commercial sex has according to Kelly not protected the women at all. Prostitution continued, prices for sexual services dropped, clients were fewer but more often violent.

Kelly prefers New Zealand’s 2003 Prostitution Reform Act. The act, she writes, not only decriminalizes the practice but seeks to “safeguard the human rights of sex workers and protects them from exploitation, promotes the welfare and occupational health and safety of sex workers, is conducive to public health, [and] prohibits the use in prostitution of persons under 18 years of age.”

>> read the whole article in The Los Angeles Times

Patty Kelly is also the author of the book Lydia’s Open Door: Inside Mexico’s Most Modern Brothel

SEE ALSO:

An anthropologist on sex, love, AIDS and prostitution in a university campus in South Africa

cover

After her fieldwork in a brothel in Mexico, anthropologist Patty Kelly is convinced: Legalizing and regulating prostitution has its problems. But criminalization is worse. It's time to decriminalize prostitution, she writes in The Los Angeles Times.

One reason: Prostitution is…

Read more

I fulltekst på nett: Ny oppgave forklarer frafall i yrkesfag

Politikere snakker varmt om kunnskapssamfunnet og verdien av høyere utdanning. Samtidig klarer eller gidder mange ungdommer ikke å fullføre yrkesutdanningen de startet på. En sammenheng? Ja, mener antropolog Karin Daugaard Hansen.

cover

I masteroppgaven (“speciale”) Etniske minoritetspiger – Etniske uddannelsespraksisser? prøver Karin Daugaard Hansen å finne ut hvorfor så mange “etniske minoritetspiger” faller fra erhvervsuddannelsen (yrkesrettet utdannelse).

Som seg hør og bør for en antropolog har hun ikke bare snakket med jentene men også deltatt i deres hverdag på skolen. I fem måneder fulgte hun unge jenter på et grunnkurs for tannklinikkassistenter. Blant de elleve hovedinformantene er det også to etnisk danske jenter. Fire av de ni minoritetsjentene falt fra.

Karin Daugaard Hansen fant ut mye interessant. For det første slår hun fast at frafallet ikke har noe med jentenes etniske bakgrunn å gjøre, men med storsamfunnets nedvurdering av ikke-akademiske utdannelser. Når de ikke lykkes, skyldes det bl.a. at jentene ikke er overbevist av verdien av sin egen utdannelse. Yrkesutdannelse er i jentenes øyne ikke en “ikke-uddannelse”. Jentene har overtatt den dominerende diskursen som ser boklig akademisk utdannelse som veien til det gode liv.

Antropologen mener det er på tide å utfordre det dominerende synet om at kun høyere utdannelse er en god utdannelse. En bør gjøre enn innsats for å legitimere, “at unge er andet og mere end deres erhverv eller uddannelse”.

En større anerkjennelse av ikke-boklig kunnskap og ikke-akademiske utdannelser ville ha en positiv effekt på fullføringen av yrkesutdannelser.

Jentene tok utdanningen ikke av lyst eller interesse, men av nødvendighet. Danmark er jo et vidensamfund. Politikere snakker om hvor viktig det er med utdannelse – spesielt høyere utdannelse. Jentene ville derfor helst ta høyere utdannelse. De havnet på yrkesfagutdannelsen fordi de ikke kom inn på gymnaset eller ikke klarte seg der. Veien til det gode liv, forklarer antropologen, hadde blitt stengt for dem.

De færreste hadde lyst å jobbe som tannklinikkassistent. Så hva gjør man for å få litt mening inn i den kjedelige skolehverdagen? En søker likesinnende. Venninnegrupper dannes. Det er på grunn av venninnegruppene jentene klarte å være på skolen åtte timer om dagen. I gruppen føler de seg anerkjent som sosialt relevant menneske. Det sosiale blir viktigere enn det faglige.

Allerede den første dagen er jentene på jakt etter jenter med venninnepotensiale. Og dette er jenter som heller ikke er de flinkeste og mest motiverte i skolen:

Jeg mødte mine informanter en mandag. Den mandag, de startede på grundforløbet for tandklinikassistenter og spændt sad i et stort auditorium og kiggede efter piger, der lignede nogen, de ville have noget tilfælles med – piger med venindepotentiale.
(…)
Faglighed og engagement i uddannelsen blev fra den første mandag konstrueret som et symbol på at være voksen og dermed uden social relevans. Denne pointe er afgørende for mine informanters uddannelsespraksis gennem hele grundforløbet.
(…)
Den faglige proces ekskluderes fra de sociale forbundenheder og boglighed konstrueres næsten som et tabu. Idealer om at møde til tiden, lave sine opgaver, begejstre sig for det faglige og få høje karakterer blev ekskluderet sammen med fagligheden og i stedet handlede mine informantgrupper i henhold til sociale idealer om ensartethed, ligeværdighed, autenticitet og loyalitet.

Denne måten å praktisere utdannelse på en måte plasserer informantene i en høy risiko for å falle fra:

Den sociale fællesnævner, man kunne forestille sig var oplagt for piger på en ny uddannelse, engageret ung elev, har i min felt den modsatte effekt – den truer med at ophæve de forbundenheder, der muliggør en meningsfuld væren-i-hverdagen.

Positioneringerne som uboglige unge skaber bestemte forventninger til ens gruppemedlemmer, ligesom det stiller bestemte krav til den enkelte. Disse forventninger og krav er ikke orienterede mod den faglige læringsproces, men mod den konstante reproduktion af venindepotentiale, dvs. social relevans.

cover

Men som sagt er denne måten å praktisere utdannelse på en reaksjon på storsamfunnets nedvurdering av ikke-boklige utdannelser. Dessuten er utdanningen blitt individualisert. Det fins ikke lenger noen klasser men kun løse arbeidsgrupper og det legges vekt på egeninitiativ (“ansvar for egen læring”). Mange sliter med den typen undervisning:

Læreren forsøger forgæves at skabe et fagligt baseret arbejdsfællesskab igennem læringsstils-testen, men arbejdsgrupperne formes dog på baggrund af de tests, pigerne har udsat hinanden for, i de forrige dage. Tests, der har afgjort, hvem der har mere venindepotentiale end andre.

Det er ikke vanskelig å forstå jentenes strategier:

Gennem positioneringerne som uboglige unge, opprioriteringen af sociale relationer og -idealer over faglige elementer såvel som i eksklusionen af faglighed fra de sociale rum, fortalte mine informanter sig både i tale og praksis som prototypen på instrumentelle unge, der har valgt en erhvervsuddannelse.

Den eksistentielle skuffelse og usikkerhed tilbyder således en alternativ kontekst at forstå mine informanters eksklusionen af faglighed i, der gør den mere forståelig end kontekster, der vægter instrumentelle og selvrealiserende uddannelsesforståelser, modstandsstrategier eller faglige, sproglige og interkulturelle usikkerheder som forklaringsramme.

Antropologen kritiserer det ensidige fokuset på etnisitet som vi kan finne i en stor del av den eksisterende utdanningsforskningen. Dette fører til at mye forblir skjult for forskernes blikk. Danske jenter sliter med mange av de samme problemene som jenter fra Bosnia eller Palestina. Diskursen om kunnskapssamfunnet rammer både majoritets- og minoritetsjenter.

Hun forklarer:

Min analyse af etniske minoritetspigers uddannelsespraksis og frafald fra erhvervsuddannelserne, er således mere korrekt formuleret som en undersøgelse af uboglige unge pigers uddannelsespraksis og frafald, da positionen som uboglig ung i højere grad forklarer deres uddannelsespraksis end etnicitet.
(…)
Gruppen af piger med lave uddannelsesforudsætninger består (…) af flere etniske minoritetspiger end majoritetspiger. Lighederne mellem Ann, min ene etnisk danske informant, og mine fem minoritetsinformanter, der oplevede samme skuffelse som hende, foreslår dog, at den skuffelse, der følger den manglende maskering af reproduktionen af social ulighed, ikke per se skal lokaliseres i en etnisk baggrund.

Skuffelsen opstår i et spændingsfelt mellem lave grader af kapital i hjemmet, der skaber relativt ringe uddannelsesforudsætninger og den dominerende uddannelsesdiskurs, der skaber høje uddannelsesforventninger – dvs. i fraværet af den konkurrerende uddannelsesdiskurs, der lader erhvervsuddannelser fremstå som de oplagte og rette uddannelser.

Oppgaven er veldig spennende og godt skrevet. Jeg er glad over at jeg fikk lov av forfatteren til å legge ut både oppgaven og feltrapporten om feltarbeidet blant jentene. Oppgaven ble først omtalt i Weekendavisen for en uke siden.

>> last ned oppgaven “Etniske minoritetspiger – Etniske uddannelsespraksisser?”

>> last ned feltrapporten “Destination: Uddannet!”

Se også to saker i Information om temaet: Regeringens forsøg på at mindske frafaldet på erhvervsuddannelserne er slået fejl og For de studerende på erhvervsuddannelserne betyder individualisering og akademisering stigende frafald.

Jeg har tidligere kritisert den nedlatende og kunnskapsløse holdningen overfor “uboklig” kunnskap i innlegget Arbeid uten kunnskap?

cover

Politikere snakker varmt om kunnskapssamfunnet og verdien av høyere utdanning. Samtidig klarer eller gidder mange ungdommer ikke å fullføre yrkesutdanningen de startet på. En sammenheng? Ja, mener antropolog Karin Daugaard Hansen.

I masteroppgaven ("speciale") Etniske minoritetspiger - Etniske uddannelsespraksisser?…

Read more

– Antropologi er den nye frelsen innen forbrukerforståelse

Pass på! Antropologen ser deg. Hun gjennomskuer deg! “Et blikk på klærne, klokken eller leiligheten din, og sosialantropolog Charlotte Bik Bandlien kan si hvem du er”, skriver Forbrukerådet i Forbrukerrapporten.

Hun er en av de mange antropologer som jobber med reklame og forbruk. “Antropologi er blitt den nye frelsen innen forbrukerforståelse”, sier hun.

Forbruk er for henne mer enn bruk og kast, forklarer hun i intervjuet med Forbrukerrådet:

– Begrepet (…) gir hedonistiske assosiasjoner, og står i veien for faktumet at det langt fra dreier seg om bare å bruke og kaste. Forbruk kan vel så mye handle om et ønske om å utvise omtanke og omsorg, pleie av relasjoner og berike sinnet, blant annet gjennom personlige gavekjøp eller kulturopplevelser. Det ligger noe mer bak. Skal vi forstå folks forbruk av varer og tjenester, er det derfor viktig å ta kompleksiteten i fenomenet innover oss.

Og her kan antropologien bidra:

– Ved å sammenlikne menneskers forhold til og omgang med varer krysskulturelt, kan vi identifisere universelle eller allmenngyldige trekk på tvers av tilsynelatende usammenliknbare kontekster. Vil folk forstå merkevarers betydning, er det et dårlig sted å starte å anta at det er et nytt og vestlig fenomen at varer har symbolske aspekter, eller at mennesker omgir seg med statussymboler.

– Antropologiske metoder er videre velegnet til å fange opp hva folk faktisk gjør, ofte i motsetning til hva de sier at de gjør, og deltakende observasjon kan gi oss andre svar på folks motivasjoner enn for eksempel spørreundersøkelser.

Etter å ja jobbet i reklamebyrået Bates har hun startet opp for seg selv – ikke minst for å bidra til bedre markedsføring for økologiske og «etiske» forbruksvarer, leser vi.

>> les hele intervjuet i Forbrukerrapporten

Charlotte Bik Bandlien er blitt omtalt flere ganger tidligere, se bl.a. Hagemøbler og elitenes smak, Antropolog: Uten dress ingen makt og Charlotte Bik Bandlien og Jannicke Hjelmervik: Månedens antropologer juli og august

SE OGSÅ:

Flere saker om antropologi og forbruk

– Godt marked for antropologiske firmaer

Duftende telefoner og etno-raids: Bedriftsantropologer på frammarsj

Antropologistudenter på feltarbeid for å designe espressomaskiner og lekeplasser

Popular IT-anthropologists: Observe families until they go to bed

INTEL is hiring more than 100 anthropologists

Pass på! Antropologen ser deg. Hun gjennomskuer deg! "Et blikk på klærne, klokken eller leiligheten din, og sosialantropolog Charlotte Bik Bandlien kan si hvem du er", skriver Forbrukerådet i Forbrukerrapporten.

Hun er en av de mange antropologer som jobber…

Read more

Månedens antropolog: Hvordan bruke kunnskap om Kina i arbeidslivet?

Hun skrev sin masteroppgave om Kinas 200 millioner interne arbeidsmigranter. Da hun fortalte folk at hun skulle begynne å studere kinesisk i 1998, så de fleste ut som spørsmålstegn. Hva i all verden skulle hun bruke det til? Men hun har hele tiden kunne bruke Kina-kompetansen sin i arbeidslivet, forteller månedens antropolog Marte Kjær Galtung på nettsiden til Norsk antropologisk forening (NAF).

Hun har jobbet som praktikant og kulturattaché på ambassaden i Beijing. Etterpå fikk hun jobb i Øst-Asiaseksjonen i UD, der hun koordinerte regjeringens arbeid med ny Kina-strategi. Ifjor startet hun sitt eget firma, Access China. Nå skriver hun bok om det moderne Kina til Aschehougs kommende bokserie Bak nyhetene.

>> les hele teksten på NAFs hjemmeside

Marte Kjær Galtung har skrevet en tekst i Minerva Kina: endring og pragmatisme der hun viser at “regelen” om at det er en sammenheng mellom økonomisk vekst og demokratisering ser ikke ut til å gjelde i Kina.

Til Jyllands-Posten Viden sier hun at “bagsiden af det kinesiske vækstmirakel i det store hele ignoreret”.

Hun skrev sin masteroppgave om Kinas 200 millioner interne arbeidsmigranter. Da hun fortalte folk at hun skulle begynne å studere kinesisk i 1998, så de fleste ut som spørsmålstegn. Hva i all verden skulle hun bruke det…

Read more