search expand

Ros og slakt for ny bok om polarforsker Knud Rasmussen

Antropolog Kirsten Hastrup har skrevet en over 700 sider tykk og rikt illustrert bok om en av de store polarforskerne – Knud Rasmussen (1879-1933). Boka heter “Vinterens hjerte” og har fått strålende anmeldelser. Bare Knud Michelsen i Information mener at boka fortsetter den i Danmark vanlige ukritiske dyrking av Knud Rasmussen som nasjonalhelt:

Bogen igennem bekræftes det oprindelige velkendte billede af et enestående helstøbt menneske, der med sin charme og livslyst lægger alle ned: »Det var som om selve Knud Rasmussens vitalitet drog andre ind i hans sfære; han hypnotiserede dem eller ‘forheksede’ dem ligefrem, som det er blevet sagt,« står der. Således har han tydeligvis også hypnotiseret og forhekset Kirsten Hastrup, hvad hun mange steder smukt giver udtryk for, men det er selvsagt ikke det bedste udgangspunkt for en videnskabelig eller blot analytisk tilgang.

“Mesterligt portræt af Knud Rasmussen og den arktiske magi”, mener Jes Stein Pedersen i Politiken og gir boka terningkast seks. Anmelderen framhever at “det overdådigt stimulerende og horisontudvidende ved Kirsten Hastrups blik på Knud Rasmussen er, at hun insisterer på at se hans ualmindelighed som i høj grad betinget af mødet med andre mennesker.”

Den grundigste anmeldelsen finner vi på historie-online.dk. Der får vi vite at forfatterens hensikt er ”at vise, hvordan Knud Rasmussens historie er dybt indvævet i en større historie, som i mit perspektiv omfatter koloni-, forsknings-, ide- og litteraturhistorien”. Erik Ingemann Sørensen skriver:

Knud Rasmussen var – om nogen – barn af sin tid. Han blev ”dannet i det 19. århundredes billede, mens der endnu var hvide pletter på kortet, og mens driftige europæere kunne undres og begejstres over mødet med andre folkeslag, samtidig med at de ville forandre og modernisere hele verden”. Det er en grandios pædagogisk tilgang, da læseren herved føres direkte ind i den verden, Knud Rasmussen voksede op i. Traditioner og tankegange, nyopdagelser og erfaringer som det ellers ville være noget uoverskueligt at møde i en anden sammenhæng. Nu får vi den historiske, politiske, videnskabelige og kulturelle baggrund og hører de mange stemmer, der beretter om egen indsats. Størst blandt disse Nansens, der da også blev Knud Rasmussens store idol.

Ingen har tidligere beskrevet Rasmussens liv “med så stort et udsyn og så stor en indsigt” ifølge anmelderen.

Han gir oss også en link til Det kongelige Bibliotek hvor man kan lese de digitaliserte utgavene av Knud Rasmussens dagbøker.

For fire år siden kom filmen The Journals of Knud Rasmussen ut. Den kan ses og lastes ned i sin helhet – også i HD på filmselskapens side Isuma.tv

Antropolog Kirsten Hastrup har skrevet en over 700 sider tykk og rikt illustrert bok om en av de store polarforskerne - Knud Rasmussen (1879-1933). Boka heter "Vinterens hjerte" og har fått strålende anmeldelser. Bare Knud Michelsen i Information…

Read more

– Han moderniserte antropologien

I Klassekampens lørdagsutgave finner vi et lengre essay av antropologen Theodor Barth om antropologen Fredrik Barth. De er ikke i slekt.

Han portretterer Fredrik Barth – en av de store innen antropologien i Norge og i verden – som en tverrfaglig orientert forsker. Barth hentet inspirasjon fra blant annet økonomi, matematikk og geologi.

For Theodor Barth var Fredrik Barth en representant for modernismen i antropologien, leser vi:

Han tilhørte den yngre generasjonen av antropologer i den britiske skolen som brøt med de tidligere oppdagelsesreisende – med deres hang til det eksotiske – og søkte å forankre antropologien i moderne sosiologi: andre folk er rett og slett folk. De er ikke til utstilling, de er vanlige folk som lever andre liv enn oss. Veldig mye av det kritiske arbeidet innenfor denne nye antropologien etter andre verdenskrig, bestod i radikalisere denne kursendringen. Etter hvert som antropologien fikk fartstid på dette sporet, så var ikke målet bare å lære om andre, men å lære av andre.

Fredrik Barth utfordret antatte dikotomier som tradisjonelt – moderne. Han var tidlig ute med å rette søkelyset mot at det ikke finnes ett moderne samfunn (for eksempel det vestlige), men flere.

Som forsker bør man være udogmatisk. Barth foretrakk å gjøre nye feltarbeid på steder der empiriske forholdene stilte hans tidligere erfaringer på prøve.

>> les hele essayet (hjemmeside til Sosialantropologisk institutt ved UiO)

Fredrik Barth er også blitt intervjuet i dagens Klassekampen om situasjonen i Afghanistan, se – Krigen kan ikke vinnes

SE OGSÅ:

Fredrik Barth: “Jo tyngre NATO-krigføring, jo mer støtte til Taliban”

Intervju med Fredrik Barth om moralistisk forskning og antropologi som motefag

Fredrik Barth: “Slutt å kalle fordommer for rasisme”

Envisioning a More Public Anthropology: An Interview with Fredrik Barth

Johannes Fabian: Kritisk oppgjør med seg selv og antropologien

“For teoritung antropologi” – Espen Wæhle intervjuer Georg Henriksen

Norsk antropologi i forfall? Thomas Hylland Eriksen intervjuer Harald Eidheim

I Klassekampens lørdagsutgave finner vi et lengre essay av antropologen Theodor Barth om antropologen Fredrik Barth. De er ikke i slekt.

Han portretterer Fredrik Barth - en av de store innen antropologien i Norge og i verden - som en tverrfaglig…

Read more

– Highlight the connections between people!

It happened already around 200 years ago: Aboriginal Australians marry Indians. Afghan cameleers open up the interior of Australia for transport and development. Indian seamen fight for Indonesian independence. And long before Australia was colonised by white settlers in 1788, Aboriginees have had longstanding relations with the Indonesian archipelago.

A few weeks ago I met Devleena Ghosh. She is conducting interesting research about the movements of people and ideas in the Indian ocean. We often link transnationalism to today’s world, but Ghosh shows that people have lived globalised lives already several hundred years ago. Australias history consists of more than white settler history.

– It is important to highlight the connections between people, she told me. It is important to challenge the popular belief that migration is something new, that people lived seperated from each other, hating each other. Because that’s not true.

I totally agree with her.

Relationships between South Asians and Australians during the colonial period and earlier have been little investigated. The same can be said of Norwegian history. It was not more than seven years ago, that the first history of immigration was written.

Because of this lack of transnational history writing, the incorrect view of the world as consisting of isolated and self-sustaining societies has been able to dominate the public and scientific discourse. This view has been a fruitful breeding ground for ethnic chauvinism, racism and – in social science – methodological nationalism (pdf).

Devleena Ghosh and her colleagues have published some open access papers:

Devleena Ghosh, Heather Goodall, Lindi Renier Todd: Jumping Ship: Indians, Aborigines and Australians Across the Indian Ocean (Transforming Cultures eJournal, Vol 3, No 1 (2008)

Devleena Ghosh, Stephen Muecke: Cultures of Trade: Indian Ocean Exchanges (Introduction) (pdf)

Goodall Heather: Port Politics: Indian Seamen, Australian unionists and Indonesian independence 1945-1947 (Labour History 94, 2008)

SEE ALSO:

How to challenge Us-and-Them thinking? Interview with Thomas Hylland Eriksen

For an Anthropology of Cosmopolitanism

Owen Sichone: Poor African migrants no less cosmopolitan than anthropologists

Beyond Ethnic Boundaries? Anthropological study on British Asian Cosmopolitans

The Double Standards of the “Uncontacted Tribes” Circus

Doctoral thesis: Towards a transnational Islam

It happened already around 200 years ago: Aboriginal Australians marry Indians. Afghan cameleers open up the interior of Australia for transport and development. Indian seamen fight for Indonesian independence. And long before Australia was colonised by white settlers in 1788,…

Read more

More posts next week

I thought I would have some time left for writing a blog post before I’ll go on a short holiday… but anyway there will be more posts next week! By the way, recently I updated the anthropology blog news feeds at http://www.antropologi.info/feeds/anthropology – it gives you an overview over the most recent posts by anthropology bloggers in English – an alternative to the overview at http://www.antropologi.info/blog/ See you next week!

I thought I would have some time left for writing a blog post before I'll go on a short holiday... but anyway there will be more posts next week! By the way, recently I updated the anthropology blog news feeds…

Read more

Doktoravhandling om spilleavhengige: – Heller forbrukerbeskyttelse enn sykeliggjøring!


Casino i Las Vegas. Foto: Marion Cerrato, flickr

Antropolog Lise Hildebrandt-Eriksen fra Aarhus Universitet har vært på feltarbeid i spillehaller. I doktoravhandlingen som hun forsvarte på fredag kritiserer hun måten det offentlige håndterer spilleavhengighet (ludomani) på:

Projektet peger på at forebyggelse af ludomani ikke kun bør udmøntes som terapi. Forebyggelse bør også implementeres som forbrugerbeskyttelse i form af en regulering af varens udformning i både juridisk og designmæssig henseende. Desuden peges der på en styrkelse af lokale fællesskaber uden for forbrugssfæren som en mulig vej til forebyggelse af selvdestruktivt spil.

Hun kritiserer tendensen – som er spesielt karakteristisk for nyliberalismen – å individualisere problemer. Spillemarkedet er blitt liberalisert i 1993. Samtidig har det vokst fram “et bugnende terapimarked” for å “diagnosticere og behandle de af os, der ikke kan styre vores lyster”. I en kronikk i Information skriver hun at “mystificering af spillehallen som vare” medvirker til at kundene fastholdes i spillehallen”:

Forskningsprojektet har vist, at den største risiko for at blive ludoman er kombinationen af at være enten enlig, arbejdsløs eller befinde sig i en presset livssituation, samtidig med at spillehallen udbydes som en dagligvare i ens nærområde. En af konklusionerne er, at det synes mere bekvemt, billigere eller bare mere ideologisk rigtigt at sygeliggøre forbrugeradfærd, end det er at udforme en forretningspraksis og en lovgivning, der tager sigte på forbrugerbeskyttelse.

Avhandlingen ”’There are no ludomaniacs’ – An Ethnography of Gambling With Gambling Machines” er (ennå?) ikke tilgjengelig på nett.

SE OGSÅ:

Fieldwork reveals how slot machines are exploiting people

How gaming wealth is reviving American Indian traditions

– Kampanjer har ofte motsatt effekt

Medicine as power: “Creates new categories of sick people”

Casino i Las Vegas. Foto: Marion Cerrato, flickr

Antropolog Lise Hildebrandt-Eriksen fra Aarhus Universitet har vært på feltarbeid i spillehaller. I doktoravhandlingen som hun forsvarte på fredag kritiserer hun måten det offentlige håndterer spilleavhengighet (ludomani) på:

Projektet peger på at forebyggelse…

Read more