search expand

Feminisering av hjemmet: Menn jages ut

Menn jages ut av rom og domener som tidligere var deres, melder Dagbladet og viser til amerikanske og danske forskere. De konkluderer med at toalettet og redskapsskjulet snart er de eneste steder menn kan få være for seg selv. Sosialantropolog og trendforsker Gunn Helen Øye mener at de danske funnene også gjelder Norge:

– Jeg tror absolutt at også norske menn sitter mer på do. Det er det eneste rommet det er sosialt akseptert å være alene – spesielt for mennene. Menn har ikke biler som trenger å mekkes av dem selv lenger, og de har ikke hobbyboden sin. Hjemmet er i hovedsak kvinnens domene – det er kvinnen som har makta der.

I et forskningsarbeid Øye har gjort rundt moderne leiligheter fant hun at menn ikke fant seg til rette i leiligheter i samme grad som kvinnene, og heller begynte å skape sine egne rom utenfor leiligheten.

>> les hele saken i Dagbladet

Betydningen av kjønn var også sentral i hovedoppgaven til den sveitsiske antropologen Franziska Rüttimann Storemyr som sammenlignet hjemmene i Norge og Sveits. Hun skriver:

Et av de viktigste funn i arbeidet var at forskjellene i hvordan man bor først og fremst er kjønnsrelaterte og ikke nasjonsrelatert.

Hun skriver også at hjemmet er kvinnens domene:

Mennenes rom var ofte nær utgangen til huset mens kvinnenes private rom eller steder befant seg lengre innover i boligen (ofte en trapp opp).

>> les oppsummeringen av oppgaven: Det private universet. En studie om hjemmet i Norge og den tysktalende del av Sveits

SE OGSÅ:

Kuer mannen med klesvasken

Forsker på hjemmets betydning for danskerne

Antropologisk kunnskap hjelper boligmarkedet

Menn jages ut av rom og domener som tidligere var deres, melder Dagbladet og viser til amerikanske og danske forskere. De konkluderer med at toalettet og redskapsskjulet snart er de eneste steder menn kan få være for seg selv. Sosialantropolog…

Read more

Thomas Hylland Eriksen: Cosmopolitanism is like respecting the ban on smoking in the public

Thomas Hylland Eriksen didn’t make it to the conference Cosmopolitanism and Anthropology (delayed plane), but his paper is now available online. It’s called “The cartoon controversy and the possibility of cosmopolitanism”. Cosmopolitanism, he explains, is like respecting the ban on smoking in the public:

Let us suppose that secularised Danes were to take the religiosity of Muslims seriously and treat it with respect, much as they treat their old parents with respect. In that case, they would easily know how to maneuvre in order not to offend them. Not even trying to maneuvre indicates a strong inclination not to live in the same society even if one lives next door to each other. The kind of cosmopolitan attitude leading to restraint can be compared to the underlying reasoning behind the ban on smoking in public, which is these days being implemented in many parts of the world (…).

The point is, however, that supposing I smoke and you do not, and we are in a room together, I might just tell you that if I smoke and you don’t, we both enjoy our liberal freedom. This is the problem of the cartoon controversy and the simplistic liberal responses to the offended reactions among Muslims. Muhammad cartoons to them are like tobacco smoke to an asthmatic.

>> read the whole paper (pdf) LINK UPDATED 24.6.2021

SEE ALSO:

Anthropologist Pnina Werbner on Muhammad-cartoons: ‘Satanic Verses Taught us a Lesson’

Owen Sichone: Poor African migrants no less cosmopolitan than anthropologists

What’s the point of anthropology conferences? (general summary of the conference Cosmopolitanism and Anthropology)

David Graeber: There never was a West! Democracy as Interstitial Cosmopolitanism

For an Anthropology of Cosmopolitanism

Thomas Hylland Eriksen didn't make it to the conference Cosmopolitanism and Anthropology (delayed plane), but his paper is now available online. It's called "The cartoon controversy and the possibility of cosmopolitanism". Cosmopolitanism, he explains, is like respecting the ban on…

Read more

Göttingen International Film Festival — And the winner is …

Die Jury konnte sich nicht entscheiden, welcher der beste studentische Film aus den 19 vorgeführten Beiträgen am Göttingen International Film Festival war. Daher erhielten zwei junge Filmemacher den Studentenpreis: Alyssa Grossman für “Into the field” (Großbritannien, 2005, 28 min) und Florian Geyer für “Sulfur” (Frankreich, 40 min), meldet der Informationsdienst Wissenschaft.

Alyssa Grossmans Film portraitiert das Leben von Nonnen in einem rumänischen orthodoxen Kloster. Florian Geyer zeigt in seinem Film das harte Leben von Schwefel abbauenden Minenarbeitern in Java, die unter gefährlichen Bedingungen in dem giftigen Krater arbeiten und dabei ihre Gesundheit gefährden.

>> zur Pressemeldung

Die Jury konnte sich nicht entscheiden, welcher der beste studentische Film aus den 19 vorgeführten Beiträgen am Göttingen International Film Festival war. Daher erhielten zwei junge Filmemacher den Studentenpreis: Alyssa Grossman für "Into the field" (Großbritannien, 2005, 28 min) und…

Read more

International bekannte deutsche Ethnologen?

Deutsche Ethnologen? Den Norwegern an meinem Tisch – Teilnehmer der Jahreskonferenz der norwegischen ethnologischen Vereinigung faellt niemand ein. Ich muss selber ueberlegen, wenn ich aufgefordert werde, bekannte deutsche Ethnologen zu nennen, schliesslich wohne ich seit fuenf Jahren nicht mehr “auf dem Kontinent” (so bezeichnen Norweger Europa ausserhalb Skandinavien). – Schiffauer, sage ich. Er war der erste, der mir einfiel. Er ist am oeftesten in den Medien. “Noch nie gehoert”, bekomme ich als Antwort. Ich nenne noch ein paar – mit dem selben Resultat. Schiffauer war auch die Antwort, die mir in Deutschland arbeitende Ethnologen gestern auf meine Frage nach bekannten, in der Oeffentlichkeit praesenten deutschen Ethnologen, gaben. Und Hauschild!

“Deutsche Ethnologieprofessoren sind selten auf internationalen Konferenzen”, hatte mir letztes Jahr ein norwegischer Ethnologe erzaehlt. Doch die juengere Generation (Doktoranden), sagte er, sei internationaler ausgerichtet. Mit diesem Eindruck kehrte ich auch von der Konferenz Cosmopolitanism and Anthropology zurueck. Die Internationale Ausrichtung zeigt sich auch darin, dass viele (die meisten?) Ethnologen im deutschsprachigen Raum auf Englisch bloggen. Wer weiss, in ein paar Jahren werden meine norwegischen Kollegen vermutlich doch ein paar Ethnologen aus D/CH/Ö aufzaehlen koennen?

Deutsche Ethnologen? Den Norwegern an meinem Tisch - Teilnehmer der Jahreskonferenz der norwegischen ethnologischen Vereinigung faellt niemand ein. Ich muss selber ueberlegen, wenn ich aufgefordert werde, bekannte deutsche Ethnologen zu nennen, schliesslich wohne ich seit fuenf Jahren nicht mehr "auf…

Read more

Arbeid uten kunnskap?

(Lenker oppdatert 5.2.2025) Hva er kunnskap? Sterk vekst for kunnskapsbedrifter, melder flere medier og opplyser: “Dobbelt så mange jobber med kunnskapsbaserte tjenester i dag som for 20 år siden.” Betyr det at en tidligere jobbet uten kunnskap? I artikkelen Her bygges kunnskapsbydelen setter Aftenposten opp en obskur kontrast mellom It-bedrifter (kunnskapsbasert) og gamle industribygg som altså ikke er kunnskapsbasert.

Dette er ikke bare en nedlatende men først og fremst kunnskapsløs holdning overfor arbeidernes og folk flest sin kunnskap. Flere innlegg under årskonferansen i Norsk antropologisk forening (forrige helg) handlet om hvor kunnskapsrike folk er selv om de ikke har gått på universitet.

To eksempler:

Edvard Hviding fortalte om Morovo-fiskerne på Solomon-øyene. De er kjent som noen av verdens beste fiskere. Få folkeslag kjenner og utnytter flere fiske- og skalldyrslag. Hviding har laget en film som følger de innbyggerne gjennom fem dager når de planlegger, forbereder og gjennomfører det storslagne, tradisjonsrike fisket de kaller kuarao.

>> se filmen (har også en tekst-del for folk uten bredbånd)

>> Storverk for Marovo-folket: å samle og sikre lokal folkekunnskap

Et annet eksempel er oljearbeidere i oppstartsfasen av oljeplatformen Ekofisk. Hanne Müller ble hyret inn for å dokumentere arbeiderkulturen for nettstedet Kulturminne Ekofisk. Å jobbe på Norges første oljeplatform betydde å tilegne seg ny kunnskap mens en jobbet. Forholdene der var ukjente for alle. Den flinkeste boreren, sa hun, var en amerikaner som ikke engang kunne telle.

>> Hanne Müller: Klondikets energi: Pionerkultur på Ekofiskfeltet

OPPDATERING

Kommentar på bischoff.no til denne saken ikke lenger på nett

SE OGSÅ:

“Aboriginal knowledge is science”

How to survive in a desert? On Aboriginals’ knowledge of the groundwater system

Approaches to Indigenous Knowledge – conference papers in fulltext

(Lenker oppdatert 5.2.2025) Hva er kunnskap? Sterk vekst for kunnskapsbedrifter, melder flere medier og opplyser: "Dobbelt så mange jobber med kunnskapsbaserte tjenester i dag som for 20 år siden." Betyr det at en tidligere jobbet uten kunnskap? I artikkelen…

Read more